Foto: Redd Barna
Mange steder når flomvannet voksne mennesker helt opp på brystet. Derfor har det vokst opp en liten industri i de flomrammede områdene der folk kan leie hjemmelagede båter for å ta seg rundt. Noen av disse båtene blir dyttet og padlet av barn.

Her kan du lese Redd Barnas helseekspert Alison Laporte-Oshiros blogg fra Filippinene:

"Når jeg leser om flommer, ser jeg automatisk for meg en mektig elv, iskald og med sterk strøm. Som om Colorado-elva plutselig oversvømte en intetanende by.

Flommen i Filippinenes hovedstad Manila er ikke sånn i det hele tatt.

Manila har hatt to uker med vedvarende styrtregn – en lei blanding av en tyfon som aldri gir seg og den sørvestre monsunen. Rundt 2,7 millioner mennesker er nå rammet av naturkatastrofen, ifølge lokale myndigheter. 440 000 mennesker bor nå tett sammentrengt på bare 940 evakueringssentre.

Stillestående, stinkende vann

I går så vi en flekk av blå himmel, men katastrofen er langt fra over. Regnvann har samlet seg opp og fyller nå mange av Manilas gater – stinkende, stillestående og oppvaskvannaktig. Vannet beveger seg knapt, selv ikke når mennesker, sykler, motorsykler, hjemmelagde båter og biler pløyer seg gjennom vannmassene på vei til jobb, gudstjeneste eller markedet.

Foto: Redd Barna
En kvinne vasser gjennom ankeldypt vann. Fremdeles står mye av områdene rundt Filippinenes hovedstad Manila under vann. Så langt er minst 2,6 millioner mennesker rammet av flommen. Og i slutten av denne uken er det kraftige regnet forventet å vende tilbake.

I noen områder når vannstanden voksne mennesker til brystet, og på de hardest rammede stedene til hodet. Det er vanskelig å se mer enn et par tommer gjennom vannet. Og alt mulig synes å flyte på vannet; det er lett å tro at flommen har brakt alt Manilas søppel til overflaten. Det er ikke noe rensende med denne flommen.  

Det er et velkjent syn. Jeg var i Manila i 2009 da tyfonen Ketsana rammet. Den utløste den verste flommen på flere årtier. Manila-bukta og innsjøen i nærheten utvidet seg, elvene gikk utover sine bredder og hjem ble fylt med vann. Flomvannet sank ikke på flere måneder.

Frykter epidemi

Ekskrementene til rotter og mennesker havnet i vannet. Det førte til en dødelig epidemi av kolera og leptospirose. Da jeg jobbet i evakueringssentrene i Manila, møtte jeg foreldre som mistet barna sine på få timer på grunn av diaré.

Så til tross for glimtet av blå himmel, bekymrer jeg meg for at dette kan bli en reprise på forholdene under tyfon Ketsena. Alle faktorene for at en sykdoms skal oppstå og spre seg raskt er til stede, som stillestående, forurenset vann, utilstrekkelig eller ikke-eksisterende sanitærtilbud samt hundretusener av mennesker pakket tett-i-tett i evakueringssentre.

Jeg besøkte et evakueringssenter hvor over 60 mennesker sover på tre klasserom og deler ett toalett. På grunn av den høye vannstanden, har byen stengt av strømmen i dette området. Det betyr at man ikke kan trekke ned toalettet. Et annet evakueringssenter er så overfylt at flere familier bor i en forlatt bygning ved siden av. De har satt av et åpent område under trappen som ”toalett”, hvor barna blir oppfordret til å gjøre fra seg.

Barn skal ikke bo under slike forhold. Alle barn, inkludert de som er rammet av en naturkatastrofe, har rett til å leve under anstendige forhold. Barna på Filippinene trenger så mye – rent drikkekvann, latriner, muligheten til å vaske seg, opplæring i god hygiene, ambulerende helseklinikker, medisiner og mye mer. Hjelpen må komme raskt."