Foto: Redd Barna/Nevruz Ebru Aksu
Rapporten med FNs merknader til Norge er vanskelig å forstå, selv for voksne. Den er nå gjort lettfattelig og med et språk alle kan forstå.

Det er et historisk dokument ordførerne har fått. Det er første gang det har blitt laget en barnevennlig versjon av merknadene som Norge har fått fra FNs komité for barnets rettigheter. I disse merknadene sier barnekomiteen hva de mener norske myndigheter gjør bra, og hva de mener Norge må gjøre mer av eller bedre for å oppfylle rettighetene til alle barn i landet. Den barnevennlige versjonen av merknadene er blitt laget av Redd Barna med hjelp av barn  fra ulike kanter av Norge, og med støtte fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. 

Engasjerte barn

Norge har forpliktet seg til å følge FNs konvensjon om barnets rettigheter. Hvert femte år må myndighetene i Norge rapportere til barnekomiteen om hvordan de mener det står til med barns rettigheter i Norge. Norges fjerde rapport ble levert i 2008, og i januar 2010 fikk norske myndigheter oversendt merknadene fra barnekomiteen. Barnekomiteen anbefalte blant annet at Norge må gjøre merknadene allment tilgjengelig, også for barn. Barn har rett til informasjon om ting som angår dem, på et språk som de kan forstå. Merknadene fra barnekomiteen er skrevet i et språk som er vanskelig å forstå, også for voksne. Derfor gikk Redd Barna i gang med å lage en barnevennlig versjon, med hjelp fra ulike grupper barn. Blant barna som hjalp Redd Barna, var det barn som selv hadde opplevd brudd på egne rettigheter. De fortalte at det var veldig motiverende for dem å oppleve at FN hadde sett dem. I gjennomføringen av prosjektet erfarte Redd Barna at barn engasjerte seg ikke bare i forhold til sin egen, men også andre barns situasjon.

Foto: Redd Barna/Kristin Sommerseth
Roar Howlid fra Tønsberg var med på å lage den barnevennlige versjonen. Han mener det er viktig at barn får vite om sine rettigheter.

Barn er ekspertene

- Anbefalingene fra FNs barnekomité handler om barn. Derfor er det viktig at barn forstår hva som faktisk står der, sier Roar Howlid (12) fra Tønsberg, som var med på å lage den barnevennlige versjonen.

Alle barn bor i en kommune, og selv om det er staten som har det overordnede ansvaret for å følge opp Norges forpliktelser etter barnekonvensjonen, har også beslutningstakere kommunalt og regionalt et ansvar.

- Redd Barna vil oppfordre ordførerne til å gjøre seg kjent med merknadene, og ta tak i de utfordringene som gjelder oppfyllelse av barns rettigheter i sin kommune. Barn bør involveres i dette arbeidet. Barn er selv de fremste ekspertene på sin situasjon, sier Lone Singstad Pålshaugen, prosjektleder i Redd Barna
Redd Barna ber også ordførerne om å spre den barnevennlige versjonen i sin kommune.

Noen av de manglene som påpekes i FNs merknader til Norge er:
- Kun barn over 12 år har rett til å bli hørt i helsespørsmål. FN minner om at alle barn har rett til å bli hørt i alle saker som gjelder dem.
- Noen foreldre legger ut krenkende informasjon om barns privatliv på nett. FN mener datatilsynet skal ha lov til å stanse praksisen.
- FN mener det ikke gjøres nok for å sikre barns rett til kontakt med en forelder som sitter i fengsel.
- Norge klarer ikke å ta hensyn til barnets beste når det gjelder alle barn. Dette gjelder særlig for barn som kommer til Norge som asylsøkere.

Les den barnevennlige versjonen her.