Foto: Redd Barna/Ingrid K. Lund
Kjersti Holden er nylig kommet hjem fra Zambia, hvor hun har vært på beredskapsoppdrag for Redd Barna. Der har hun jobbet med flyktningbarn fra Angola og Rwanda.

Ved nyttår skulle alle flyktninger fra Rwanda og Angola som oppholder seg i Zambia miste flyktningstatusen sin og bli tvunget til å reise hjem igjen. Dette rammer rundt 23 000 personer. En god del av flyktningene fra Angola og Rwanda er barn som er i Zambia på egenhånd.

Kjersti Holden har nettopp kommet hjem fra Zambia etter å ha vært på beredskapsoppdrag der for FNs kommissær for flyktninger på utlån fra Redd Barna siden juli.

– Egentlig skulle flyktningene forlate Zambia ved nyttår, men fristen er utsatt. Nå ser det lovende ut at en del flyktninger fra Angola får lov til å bli – særlig de som har en forelder som er født i Zambia, sier Holden.

Har aldri vært i Angola

Angolanerne har vært i Zambia i generasjoner. De første kom i 1964, og noen av barna Kjersti Holden har jobbet med er fjerdegenerasjons flyktninger. Barna har foreldre og besteforeldre som er født i Zambia, de har aldri vært i Angola og de snakker ikke portugisisk, som er hovedspråket i Angola.

Foto: Privat
Kjersti Holden gjør capoeira med barn i Meheba i Zambia en tidlig morgenstund.

Men selv om de er født og oppvokst i Angola, bor de likevel i flyktningbosetninger. Der er jorden skrinn og det er vanskelig å få avlinger. Leveforholdene er ofte tøffe, og bare de mest sårbare får utdelt matrasjoner.

En god del angolanere har reist frivillig ”hjem” fra Zambia. Blant flyktningene fra Rwanda er motstanden til å reise tilbake langt større.

Livredde for å returnere til Rwanda

– Det til tross for at Rwanda er et rikere land enn Zambia. Rwanda har bedre helsetjenester og utdanningssystem, og mulighetene for et normalt liv vil være større i Rwanda enn som flyktning i Zambia, sier Holden.

Flyktningene kom til Zambia i 1994 under folkemordet.

– De dro fra horror, og redselen er stor for å skulle reise tilbake til Rwanda. Mange av barna er oppvokst uten foreldre. Noen har sett omsorgspersoner bli psykisk syke på grunn av det de har opplevd i Rwanda. Barna selv har aldri vært i Rwanda, men er blitt fortalt at det er farlig å dra tilbake, forteller Holden.

Foto: Redd Barna/Kjersti Holden
Kjersti Holden jobbet med å kartlegge og synliggjøre situasjonen og behovene til angolanske og rwandiske barn som er på egenhånd i Zambia.

De rwandiske flyktingene har mulighet til å søke om å få bli i Zambia på individuelt grunnlag. For å få innvilget søknaden, kreves det imidlertid sterke menneskelige grunner – som at de selv har opplevd tortur i Rwanda eller at de risikerer å bli drept hvis de vender tilbake. De aller fleste flyktningene søker om å få bli, men flertallet får avslag.

Skal finne barnas beste

– Jeg har jobbet med å kartlegge og synliggjøre situasjonen og behovene til barn som er på egenhånd, for så å komme med anbefalinger til myndighetene om å ta hensyn til dette når de skulle fatte sine beslutninger. Dette er barn som ikke har foreldre. Noen lever helt alene, noen lever sammen med andre barn og noen har fosterforeldre. Jeg jobbet også med å sørge for at barna ble ivaretatt og hadde omsorgspersoner, sier Holden.

En av arbeidsoppgavene hennes var å få på plass barnevernsfaglige panel med blant annet representanter fra myndighetene, som kan kartlegge barnas bakgrunn og snakke med folk som kjenner barna. Panelenes oppgave er å finne den beste omsorgsløsningen for hvert enkelt barn.

– Jeg har også skrevet en detaljert ”oppskrift” for hvordan denne vurderingen best kan gjøres, sier Kjersti Holden.