Foto: Annie Bodmer-Roy/Redd Barna
Søstrene Aurelie og Marie savner venner og skole på hjemstedet i Abidjan. – Jeg vil at jeg og andre barn skal få mulighet til å gå på skole, sier Marie.

Aurelie (8) og Marie (9) ble tvunget til å flykte fra hjemmet sitt i Abobo i Abidjan, Elfenbenskysten, for flere uker siden. Sammen med moren Bernadette og deres to småsøstre bor de nå hos en vertsfamilie i Niangon, et nabolag i Yopougon, som er en annen del av byen hvor familien fant slektninger som kunne huse dem.

– Da vi dro fra Abobo var det skyting hver dag og vi fikk ikke sove, forteller Aurelie. Hun beskriver hvordan moren vekket henne og søsknene klokka seks om morgenen, og gav dem beskjed om å kle på seg før de måtte dra av gårde. – Hun sa vi måtte få på oss klærne og dra, ellers kom vi til å bli drept av skytingen, sier Aurelie.

Bernadette forteller hvordan frykten til slutt gjorde at hun tok med seg barna og dro. – Vi var så redde, vi måtte bare komme oss vekk derfra. Vi forlot uten eiendelene våre, og vi kan ikke dra tilbake, sier firebarnsmoren.

Mange familier måtte forlate sine hjem i panikk. De hadde det så travelt med å finne sikkerhet og mat at de hadde liten tid til å pakke. Hundretusener av familier ar flyktet fra sine bydeler i Abidjan med de eiendelene de klarte å bære.

Nytt sted – ingen venner

Foto: Annie Bodmer-Roy/Redd Barna
– Jeg har ingen venner i Niangon fordi barna som bor her ikke vet hvem jeg er, sier Marie.

Selv om familien har forlatt Abobo for å bo hos slektninger i et område med mindre skyting innrømmer Marie at hun er redd.

– Jeg vil ikke at det skal komme folk hit og drepe oss. Jeg er redd. Jeg vil leke med vennene mine og dra tilbake til huset vårt, sier niåringen. Hun savner vennene sine og kjenner ikke barna i bydelen hun bor i nå. – Jeg har ingen venner i Niangon fordi barna som bor her ikke vet hvem jeg er, sier Marie.

Når en krise oppstår er barna særlig utsatt og har spesielle behov som må ivaretas. Marie er enig i at man må ta ekstra godt vare på barn. – Jeg vil at jeg og andre barn skal få mulighet til å gå på skole. Hvis det er krig vil jeg at barn skal passes på, ha nok mat å spise, bøker de kan lese og notatblokker de kan skrive i, sier Marie.

Redd Barna har bidratt med støtte til barn som Aurelie og Marie, som har blitt nødt til å dra fra hjemmet sitt og alt de kjenner. I det vestlige Elfenbenskysten har 70 000 mennesker blitt flyktninger i eget land, og her har vi delt ut leker og utstyr til barna. Dette gir dem mulighet til å leke og redusere stresset de opplever etter flukten, samtidig som det er voksne til stede som er kvalifisert til å snakke med barna og forstå deres behov for beskyttelse.

Én million barn ute av skolen

Foto: Annie Bodmer-Roy/Redd Barna
– Hvis de slutter å skyte har jeg lyst til å dra tilbake til Abobo hvor jeg har tingene mine, sier Aurelie (8). Nå bor hun og familen hos slektninger i et roligere område av Abidjan.

Redd Barna anslår at én million barn i Elfenbenskysten står uten skoletilbud på grunn av vold, livet på flukt og lærere som ikke kan møte opp på skolen. Barna mister tilgangen til utdanning, får ikke møte vennene sine og mister et normalt holdepunkt i hverdagen.

– Jeg vil gå på skolen igjen. Helt siden vi kom hit har jeg ikke kunnet gå på skolen, sier Aurelie. Alle tingene hennes, inkludert skolesekken, bøkene og uniformen, er igjen hjemme i huset. – Hvis de slutter å skyte har jeg lyst til å dra tilbake til Abobo hvor jeg har tingene mine.

Redd Barna leder, sammen med UNICEF, arbeidet med utdanning i Elfenbenskysten. Vi har funnet fram til lærere som jobber frivillig, og som blir kurset i hvordan de kan undervise barn i en konfliktsituasjon. Dette gir barna muligheten til å få et midlertidig tilbud om skole, fram til situasjonen roer seg og de kan fortsette å gå på skole i sitt nærområde.