Foto: Redd Barna/Jenn Warren
Redd Barnas nødhjelpsekspert på barns beskyttelse Yvonne Agengo.

Yvonne Agengo er en av Redd Barnas nødhjelpseksperter som reiser verden rundt for å sikre barns beskyttelse i katastrofe- og krigssituasjoner. Akkurat nå er hun i den konfliktrammede provinsen Jonglei i Sør-Sudan. Her har en svært voldelig stammekrig ført 120 000 kvinner og barn på flukt – uten vann, mat eller tak over hodet.

Reisebrev fra Yvonne:

På forhånd forestilte jeg meg Pibor som en liten by, så jeg ble imponert da jeg landet på den digre, inngjerdede flyplassen. Ved siden av flyplassen var det en matutdeling. Der sto kvinner og barn i en lang kø uten beskyttelse fra den varme sola. De hadde med seg trillebårer for å få med seg maten.

De hardest rammede områdene er Pibor by, Gumuruk og Likuangole (som ble brent helt ned til grunnen; ikke engang vannpumpene ble spart). Folk flyktet til Fertait og Labrap. Familiemedlemmer løp i alle retninger. Noen ble drept, andre ble bortført. Og mange familiemedlemmer kom bort fra hverandre i kaoset. Våre lokalt ansatte ble også rammet av volden; flere Redd Barna-medarbeidere måtte flykte sammen med familiene sine og var ikke mulig å få tak i. Heldigvis er alle nå trygt tilbake og i gang med å jobbe igjen. Familiemedlemmene deres har også klart seg fint.

Foto: Redd Barna/Yvonne Agengo
I Likuangole ble alle de tradisjonelle tukul-hyttene brent ned til grunnen i et raid 31 desember 2011, der 3000 mennesker ble drept og resten måtte rømme ut i ødemarken. Nå er familiene i ferd med å vende hjem igjen - for å bygge opp igjen hverdagslivene sine. Men nye angrep skjer stadig, og tilsammen 120 000 mennesker i Jonglei er nå på flukt fra volden.

Nå holder alle hjelpeorganisasjonene til i det samme huset, hos InterSOS. Det huset ble også vandalisert og generatoren ble ødelagt, men alle organisasjonene har samarbeidet tett om få kontoret til å fungere og igjen få en kommunikasjonslinje med utenverdenen. Nå jobber alle organisasjonene godt sammen – vi hjelper hverandre som best vi kan.

Foto: Redd Barna/Jenn Warren
Redd Barnas Yvonne Agengo bruker mye tid på å leke og snakke med barna som har kommet bort fra foreldrene sine i Jonglei-provinsen. Hennes jobb er å spre opp foreldrene til barna. Her leker hun med tre år gamle Ulu, som har mistet familien sin.

Redd Barna konsentrerer nødhjelpen om å oppspore familiemedlemmer til barn som er på egenhånd eller som har kommet bort fra foreldrene sine under flukten – og å gjenforene dem med slektningene igjen. Det må være veldig tøft for foreldre som ikke vet om barna deres er i sikkerhet hos slektninger i et annet område, om de er helt på egenhånd eller om de er kidnappet eller til og med drept.

Redd Barna har trent ansatte og frivillige i Pibor i hvordan de best kan snakke med familier og registrere de riktige opplysningene om barna og de savnede familiemedlemmene deres. Vi samarbeider også med myndighetene i dette registreringsarbeidet. Det krever mye tålmodighet og empati å snakke med barna i denne registreringsprosessen. Ettersom familiene kom til Pilbor by for å delta på matutdelingene, fant en del barn igjen foreldrene sine på egenhånd. Vi har hengt opp beskjeder om at foreldre som har mistet kontakten med et barn, bør kontakte Redd Barnas ansatte for å få hjelp. Vi oppfordrer også lokalsamfunnene å lære barna navnet på foreldrene sine samt på landsbyen de kommer fra.

Foto: Redd Barna/Yvonne Agengo
Familiene som har vendt hjem igjen til Likuangole har ikke noe sted å sove etter at hyttene deres ble brent ned. Nå bor de under åpen himmel.

Jeg husker en gang jeg og en Redd Barna-kollega var ute for å registrere alene-barn. Da møtte vi en jente som var helt på egenhånd. Da jeg spurte om hvordan det gikk med henne og hvem hun bodde hos, begynte jenta å gråte. Det var helt tydelig at minnene om angrepet og flukten, savnet av foreldrene og usikkerheten over ikke å vite hvor de er, går hardt innpå henne og vil sette tydelige spor.

Allerede før jeg kom til Pibor, mottok vi et barn fra Likuangole som var på egenhånd på Redd Barna-kontoret i Sør-Sudans hovedstad Juba. Han ble funnet alene ved landingsstripen i Likuangole etter den første voldsbølgen. Han ble evakuert til Juba sammen med den siste gruppen av FN-ansatte. Treåringen hadde sett faren og besteforeldrene dø i volden. Nå bor han hos en slektning i Juba mens vi leter etter nærmere familiemedlemmer i Pibor. Det er hjerteskjærende å høre ham spørre etter moren, og jeg håper at vi kommer til å finne henne.

Den største utfordringen i arbeidet med å gjenoppspore familiemedlemmer for alle disse barna er de store folkevandringene som har skjedd på grunn av volden. De fleste lever fremdeles i konstant redsel for stammekrigen, og har fremdeles ikke vendt tilbake til hjemmene sine. Noen bor i villmarken, mens andre har lagt ut på jakt etter savnede slektninger. I et område hvor telefonkommunikasjon og bevegelse er vanskelig og der folk lever spredt utover og i skjul, er det ikke lett å gjenforene familier.

Situasjonen er uforutsigbar. En dag dro vi til Likuangole, 40 kilometer fra Pibor by. Der møtte vi familier som var i ferd med å slå seg til ro i hjemmene sine og lage mat. Noen få dager senere blusset volden opp igjen så hele befolkningen igjen la på flukt inn i villmarken. Den vanskelige sikkerhetssituasjonen gjør at det er vanskelig å finne igjen familier og å kunne følge dem lenge nok til at de kan bli gjenforenet med barna sine.

Vi venter og håper det blir fred.

Foto: Redd Barna/Jenny Garlick
Likuangole barneskole ble også vandalisert og ødelagt i hovedangrepet på nyttårsaften. Gjerningsmennene har risset inn navnene sine og klassetrinnet sitt på ruinene av skolen.