Foto: Berit Roald, Scanpix/Statsministerens kontor
- Vi ønsker flere avklaringer før vi tar endelig stilling, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Redd Barna kaller ordningen det viktigste initiativet for barns rettigheter på over 20 år, og håper regjeringen snur. Utenriksminister Jonas Gahr Støre fikk spørsmål fra Ine Marie Eriksen Søreide (H) og Karin S. Woldseth (Frp) om hvorfor Norge ikke støtter en klagemekanisme for barn knyttet til brudd på Barnekonvensjonen under utenriksdebatten på Stortinget tirsdag. Søreide viste til at Norge ikke engang deltar i arbeidsgruppens diskusjoner som pågår i disse dager i Genève. Norges delegasjon har valgt ikke å ta ordet en eneste gang.

- Vi ønsker flere avklaringer før vi tar endelig stilling, svarte Gahr Støre, som blant annet ønsker at Norge foretar en juridisk gjennomgang av tilleggsprotokollen når den er ferdig. Han utelukket imidlertid ikke at Norge ville gi sin tilslutning til ordningen.

Flaut

Barnekonvensjonen er den eneste av menneskerettighetskonvensjonene som ikke gir en mulighet for å klage til den aktuelle FN-komité. Redd Barna har ment at Norge må være en pådriver for å få til en slik individuell klageordning, ikke minst for barn i land der rettighetene står svakt.

- Når vi har sagt ja til slike klagemekanismer for de andre konvensjonene, er det helt uforståelig at Norge – når barn endelig skal få sin klageordning – nå skulle sette ned foten og si at nok er nok, sier generalsekretær Tove R. Wang. I likhet med et stort juridisk miljø i Norge synes hun det er flaut at Norge ikke går foran.

Gahr Støre har tidligere sagt at Norge skal være i front når det gjelder internasjonale rettigheter, ikke minst Barnekonvensjonens bestemmelser. Redd Barna mener regjeringen må vise politisk vilje slik at andre land følger etter.

Negativt signal

- Ingen er bedre i stand til å ta en internasjonal forkjemperrolle for barns rettigheter enn Norge. Norge som hadde verdens første barneombud, og som var et av de første landene til å gjøre FNs barnekonvensjon til en del av nasjonal lov. Regjeringens hovedbegrunnelse for å si nei, at ordningen innebærer en innsnevring av det nasjonale demokratiske handlingsrommet, er upresis og prinsippløst. Det sender et svært negativt signal til andre land, som tidligere har sett til Norge i barnerettighetsspørsmål, sier Wang.

I disse dager blir tilleggsprotokollen som skal gi Barnekonvensjonen en klagemekanisme ferdigstilt. Å få denne klagemekanismen på plass nå er ifølge Redd  Barna det viktigste globale initiativet for barns rettigheter siden Barnekonvensjonen ble til for over 20 år siden.