Foto: Redd Barna/Mai Simonsen
- Dette er en ordning som sikrer barns rettigheter. Vi skjønner ikke hvorfor Norge er så redd for den, sier Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang.

Vedtaket i FNs generalforsamling betyr at Barnekonvensjonen, som den siste av de viktige menneskerettighetskonvensjonene, får en klagemekanisme som gjør det mulig å følge opp brudd på barns rettigheter etter konvensjonen. Dette kan for eksempel gjelde barns rett til tilstrekkelig mat og vann, skolegang, og beskyttelse mot vold og overgrep.

Det har imidlertid vakt oppsikt at Norge ikke har vært aktiv i forhandlingene om å få på plass klagemekanismen og inntok en skeptisk holdning med hensyn til å forplikte Norge til en slik ordning.

- Det er vanskelig å forstå hvorfor Norge har vært passive i denne saken. De sier at de er redde for å overføre makt til et overnasjonalt organ, men det er jo kloke mennesker i dette organet som kun vil barns beste. Hvorfor frykte det, spør generalsekretær i Redd Barna, Tove R. Wang.

Representanter for samtlige opposisjonspartier på Stortinget krevde tidligere i år at regjeringen måtte støtte forslaget om innføringen av denne klageretten.

- Vi forventer at regjeringspartiene nå følger opp, og at forslaget ratifiseres så snart som mulig. Noe annet vil være svært oppsiktsvekkende, sier Tove Wang, generalsekretær i Redd Barna.

Betydning for millioner av barn

Redd Barna og baserer sitt arbeid på Barnekonvensjonen, og ser daglig alvorlige konsekvenser av brudd på barns rettigheter. Derfor håper organisasjonen at myndighetene i ulike land verden over, også her i Norge, vil støtte forslaget om å gi Barnekonvensjonen en klageordning.

- Redd Barna er til stede i mer enn 120 land, og ser et skrikende behov for en slik klagemulighet. Det gjelder spesielt i land der barns rettigheter står svakt og de nasjonale domstolene ikke fungerer. Millioner av barn lever i land som ikke prioriterer barns rett til å gå på skole eller bli beskyttet. For dem vil en klagemulighet kunne ha stor betydning, sier Wang.

En mulighet til å klage på at barns rettigheter brytes vil også være viktig for barn i Norge.

- Også i Norge er det saker der det er tvil om hvordan Barnekonvensjonen skal tolkes. I slike saker vil en klagemekanisme være nyttig også for norske barn, sier generalsekretær i Redd Barna Tove Wang.

Bakgrunn for klageordningen

• Spørsmålet om klagerett har blitt diskutert siden Barnekonvensjonen ble vedtatt i 1989. Over 600 menneskerettighetsorganisasjoner står bak initiativet som har ført til dagens vedtak.

• FNs Menneskerettighetsråd vedtok et forslag til tilleggsprotokoll om klagerett til Barnekonvensjonen 17. juni i år. Etter dagens vedtak i FNs Generalforsamling vil tilleggsprotokollen åpnes for signering og ratifikasjon av medlemslandene i 2012.

• Resolusjonen som ble vedtatt ble fremmet av en rekke land, men Norge har vært passive i hele forhandlingsprosessen. Siden Norge vanligvis står i fremste rekke i saker som gjelder barns rettigheter, har dette vakt oppsikt internasjonalt.