Jeg er her for å fortelle deg en sann historie om en jente. Hun kunne vært hun populære jenta på skolen din. Hun er kapteinen på fotballaget og sykt god til å skyte i krysset. Det er fordi hun øver med pappaen sin på fritida, han er nemlig trener. Alle synes han er skikkelig kul. Mammaen og pappaen hennes er skilt, og hun bor hos pappaen sin.

Noe av det første hun husker fra hun er liten er at hun var hos politiet, og at det sitter en stor bamse med politihatt og uniform på bordet foran henne. Politiet spør om hva hun og pappaen hennes gjør før hun skal legge seg, men hun skjønner ikke hva de mener. Plutselig sier politiet at hun må bo med pappaen sin. Hun kaster den store bamsen på politiet. Hun prøver å fortelle politiet at hun ikke vil til pappaen sin, men de skjønner det ikke og sender henne til pappaen.

Først gjør hun motstand når de voksne vil at hun skal bo hos pappa. Hun låser seg inn på do i barnehagen når pappaen skal hente, hun gjemmer seg når hun er på besøk hos mammaen, men de voksne finner henne alltid. Så hun begynner å oppføre seg som pappaen vil. Alle de voksne hører jo på han, og ikke på henne. Så da må det jo være henne det er noe galt med. Følelsene hennes er liksom feil.

Pappaen vil ofte leke doktor. Da må hun kle av seg klærne og ta på tissen til pappaen sin, så må hun dusje. Pappaen skrubber på tissen hennes helt til den blir rød og svir. Etterpå føler hun seg ikke ren, og så kommer den der klumpen i magen. Den klumpen som forteller henne at noe er galt, den klumpen hun ikke kan høre på. For alle sier jo at pappaen hennes er bra, og han sier jo at det å leke doktor og dusje sånn er helt vanlig.

Men hun liker ikke når noen kaller henne for dattera hans, da kommer klumpen i magen. En dag lar hun klumpen bestemme, og drar til et sted hvor hun har hørt at hun kan snakke med voksne som bryr seg om hvordan barn har det. Hun vet ikke hvordan hun skal si det til damen som jobber der hva pappaen hennes gjør, men her får hun lov til å forklare på sin egen måte. Og når hun forteller, skjønner hun at klumpen i magen hennes har hatt rett hele tiden. Pappaer skal ikke oppføre seg som han gjør.

I dag går hun ikke med klumpen i magen, hun trenger ikke late som lenger. Hun har det bra på ordentlig.

Du må aldri gå alene med en hemmelighet hvis kroppen din sier at noe er feil. Vonde hemmeligheter skal deles. For du er ikke alene, det er noen der ute som vil lytte til deg og din kropp og dine følelser.

Derfor er jeg her.

---

Dette er en av tolv filmer som Redd Barna lager i Jeg er her - kampanjen der vi løfter frem historiene til mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep. De tolv filmatiserte historiene baserer seg på intervjuer med overgrepsutsatte, og er anonymisert og bearbeidet av manusforfatter Helena Nielsen. Filmene er regissert at Johan Kaos og foto er ved Eirik Pettersen.

Se og del filmen der Eilif Hellum Noraker gir sin stemme på Redd Barnas facebook-side her >