Hva er «seksuelle overgrep mot barn»?

 

Seksuelle overgrep er enhver seksuell handling utført mot noen som ikke gir, eller er i stand til å gi sitt samtykke. Seksuelle overgrep kan straffes etter straffeloven. Straffelovens kapittel 26 om seksuallovbrudd omfatter:

  • Seksuelt krenkende adferd. Dette omfatter å vise frem kroppen sin, kjønnsorgan, eller bilder/pornografi.  
  • Seksuell handling. Dette omfatter fysisk kontakt, som å berøre intime kroppsdeler, utenpå eller under klær. 
  • Seksuell omgang. Dette omfatter fysisk kontakt og inntrengning i kroppens hulrom med fingre, gjenstander eller kjønnsorgan

 

For mer informasjon om lovverket, anbefaler vi nettartikkelen «Hva sier loven seksuelle overgrep?» på ung.no.

Alle seksuelle handlinger med barn under 16 år anses som seksuelle overgrep. Selv om ungdommer mellom 16 og 18 år er over den seksuelle lavalder, er de like fullt i et tillits- og avhengighetsforhold til voksne rundt seg, og derfor sårbare for utnytting. Å ta, dele eller oppbevare bilder eller videoer med seksuelt innhold av barn (under 18 år) er straffbart.  

Strafferammene øker med alvorligheten av overgrepene. Seksuell omgang er mer alvorlig enn seksuell handling, som i sin tur er mer alvorlig enn ved seksuelt krenkende atferd.

 

 Hvor mange barn blir utsatt for seksuelle overgrep?

 

Det finnes ikke tall på hvor mange barn som er utsatt for seksuelle overgrep nå. Men det finnes ulike omfangsundersøkelser der man har spurt voksne eller ungdommer om hva de har opplevd som barn. Her er det litt variasjon i funnene. Hvordan man spør, hvem man spør og hva man spør om kan bety mye for hvilke resultater man får fra undersøkelser. For mange oppleves overgrep som vanskelig å snakke om, noe som gjør det vanskelig å få god statistikk.

I en undersøkelse fra 2015 blant 18–19-åringer fortalte 29 % av jentene og 7 % av guttene at de ble utsatt for minst én seksuell krenkelse i løpet av oppveksten (NOVA: Vold og overgrep mot barn og unge, Omfang og utviklingstrekk  2007–2015)

I en annen undersøkelse fra 2014 (NKVTS: Vold og overgrep i Norge 2014) svarte 21,2 prosent av kvinnene at de var blitt utsatt for en eller annen form for uønsket seksuell atferd før de fylte 18 år. 7,8 prosent av mennene rapporterte det samme.

Finn mer statistikk hos Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet  

 

Hvem er barna? 

 

Seksuelle overgrep skjer mot barn i alle typer hjem og i alle kulturer, uavhengig av familiens sosioøkonomisk status. I Norge kjenner halvparten av alle voksne en eller flere som var blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn (Redd Barna 2015)

En del barn kan være ekstra sårbare for å bli utsatt for overgrep. Dette kan for eksempel være fordi de ikke får tilstrekkelig voksenkontakt fra egne omsorgspersoner, fordi de er på flukt, eller fordi de har en funksjonsnedsettelse.

Barn og unge utsettes også for overgrep gjennom internett eller mobil, og mulighetene til å ta i bruk personlig kommunikasjon med barn benyttes også fordi mange barn bruker de digitale enhetene og tjenestene uten voksne tilstede.

 

Anneke von der Lippe forteller historien til en mor med en psykisk utviklingshemmet datter

 

 Hvem er overgriperne?

 

De aller fleste seksuelle overgrep mot barn begås av en barnet kjenner godt

Overgrep begås ofte av en som barnet har en mer eller mindre nær relasjon til, og som bruker denne posisjonen til å skape den seksualiserte handlingen/situasjonen. Det kan være:

  • Familie: Foreldre, steforeldre, søsken, besteforeldre, onkler og tanter, fettere og kusiner
  • Venner: Egne venner, familievenner eller noen i familien til barnets venner.
  • Sosiale relasjoner: Trenere, ungdomsledere, speiderledere, prester og religiøse ledere, lærer, nabo eller andre voksenpersoner i barnets nærhet
  • Ansatte på institusjoner, for eksempel avlastningen, omsorgsbolig, barnebolig eller barnevernsinstitusjoner. Personer som arbeider med barn med ulike funksjonsnedsettelser eller sosiale og emosjonelle vansker kan utnytte disse relasjonene til å begå overgrep.

 

Blant ungdommer er det også kjærester, venner og andre jevnaldrende som begår overgrep mot andre ungdom. (NKVTS 2014)

Kripos har funnet at i straffesaker som omhandler overgrep mot barn under 14 år, ble mer enn halvparten av overgrepene begått av personer mellom 15 og 24 år (Kripos 2016). 

 >

Marie Blokhus gir sin stemme til en 30 år gammel kvinne som ble utsatt av overgrep av sine fettere

 

Tobias Santelmann gir sin stemme til en 26 år gammel gutt som har vært utsatt for overgrep fra jevnaldrende ungdommer

 

Det er flest menn som begår overgrep både mot jenter og gutter, men nesten 1 av 5 overgrep mot gutter begås av kvinner alene. (NVKTS 2014) Gutter opplever flere overgrep fra ukjente enn jenter.

Hør historiene til tre personer utsatt for seksuelle overgrep i menigheten, av sin mor og av pianolæreren, fortalt av Henriette Steenstrup, Nikolai Cleve Broch og Haddy N'jie

 

  

 Hva kjennetegner seksuelle overgrep mot barn?

 

De aller fleste seksuelle overgrep mot barn begås av en barnet kjenner godt

Les mer om dette 

 

De fleste seksuelle overgrep mot barn skjer uten brutalitet, tvang eller trusler  

Personer med et forhold til barnet kan bruke relasjonen og barnets tillitt til å få overgrepet til å fremstå som en omsorgshandling, som kjærlighet eller noe som barnet selv ønsket.

For barnet fremstår ikke handlingen der og da nødvendigvis som uønsket. Barn og ungdom kan selv kan ta initiativ til slike handlinger av ulike grunner - spenning, tilfredsstillelse, bli sett, få fordeler/gaver og lignende. Barnet kan ha opplevd de seksuelle handlingene som gode og lystbetonte, gjerne sammenblandet med følelser av at det er ekkelt, pinlig og smertefullt.

For barn med ulike funksjonsnedsettelser som trenger hjelp til personlige gjøremål kan overgrepene skjules i hjelpesituasjoner. Det kan være at den voksne utnytter det at barnet trenger hjelp for å kunne utføre overgrepene. Det kan også være vanskeligere for barnet å forstå at det ikke er greit siden barnet opplever  at det er egne regler for hva voksne kan gjøre med barnets kropp på grunn av funksjonsnedsettelsen. 

Uansett hvordan barnet opplever det, er dette et overgrep og handlingen er utelukkende den voksnes ansvar. Barnet kan aldri bli stilt ansvarlig for den sitasjon det er satt i. 

Margreth Olin gir sin stemme til en 21 år gammel kvinne som ble utsatt for overgrep av sin mor og far

Veldig mange seksuelle overgrep mot barn blir aldri oppdaget eller anmeldt

Mange barn holder det hemmelig at de blir eller er blitt utsatt for seksuelle overgrep fordi de er redde for ikke å bli trodd, de er redde for konsekvensene og kan være truet av den som utførte overgrepet, og de kan føle skyld og skam. Les mer om hvorfor

I gjennomsnitt holder et barn som blir utsatt for overgrep på hemmeligheten i 17 år. (Steine et al. 2106)

Det kan være vanskelig å fortelle om seksuelle overgrep. Barn har fortalt at det er lettere å fortelle hvis noen spør rett ut. Se og hør digitale fortellinger om lærere og helsesøstre  som har gjort nettopp dette og på den måten avdekket overgrep.

 

Seksuelle overgrep kan ha store konsekvenser

Hvilke konsekvenser et seksuelt overgrep mot barn/ungdom kan få er individuelt. Selv det vi kaller et «mindre alvorlig» overgrep gir stor risiko for psykisk og fysisk skade.

Barn som blir utsatt for seksuelle overgrep, har økt risiko for mange psykiske og fysiske problemer og lidelser: angstlidelser, depresjon, posttraumatisk stresslidelse, spiseforstyrrelser, seksuelle problemer, selvmord og selvmordsforsøk (Steine et al 2014).

Overgrep kan også påvirke barnets nevrologiske, kognitive og emosjonelle utvikling og kan ha store konsekvenser for muligheten til å lære på skolen. . For noen barn med diagnoser og funksjonsnedsettelser som har lignende symptomer kan det være lett for oss voksne å bortforklare det med begrunnelse i diagnosen istedenfor å se symptomene som tegn på seksuelle overgrep.

Andre negative konsekvenser av å bli utsatt for vold og overgrep i barndommen kan være sosial tilbaketrekning, søvnvansker, lærevansker og aggresjonsproblemer (Glad et al. NKVTS 2010). Barn utsatt for seksuelle overgrep har også betydelig større risiko for å bli utsatt for alvorlige overgrep senere. 

 

Hvorfor ser vi ikke seksuelle overgrep mot barn?

 

Det er nesten umulig å se på et barn at det blir utsatt for seksuelle overgrep. Hvis ikke barnet forteller om det, er det sjelden noen som ser hva som foregår eller har foregått. De vanligste grunnene til at barn ikke forteller om overgrep (Steine et al 2017) er at:

  • De er redde for ikke å bli trodd
  • De er redde for konsekvensene for seg selv, familie og overgriper
  • De føler skyld og skam for ikke å ha stått i mot, eller delaktighet

 

Barnet kan ha blitt truet med at hen kan komme i fengsel, bli tatt av barnevernet eller at de og foreldrene aldri kan se hverandre mer. Barnets følelse av skam og skyld, som troen på at man selv er medskyldig og har vært med på noe som ikke er akseptert, frykten for ikke å bli trodd, redsel for splittelse av familien og lojalitet til gjerningspersonen, bidrar også til hemmelighold.

Dersom det i tillegg til overgrepet er blitt tatt bilder, og disse blir brukt som trussel, spredd via internett og mobil, oppleves dette ekstra vanskelig for barnet fordi de vet at "hele verden" kan være vitne til det som har skjedd.

Det tar i gjennomsnitt tar 17 år før de forteller om overgrepet til noen andre (Steine et al 2017), og det er stor sannsynlighet for at veldig mange aldri forteller om det som skjer eller har skjedd. Derfor er det også mulig at det er flere barn som opplever seksuelle overgrep enn det vi vet om.

Silya gir sin stemme til en 34 år gammel kvinne som ble utsatt av overgrep fra faren og vennene hans

 

> Hva slags signaler gir barn om at de blir utsatt for seksuelle overgrep? 

> Hvordan snakker jeg med barn om seksuelle overgrep?

> Bruk vårt undervisningsmateriell for å starte en samtale

> Les mer om hvorfor barn ikke forteller om seksuelle overgprep

 

Hvorfor gjør ikke voksne noe når de får en mistanke?

 

Mange voksne kan synes det er vanskelig å gjøre noe hvis de får mistanke eller om et barn forteller om seksuelle overgrep. Det kan rett og slett være vanskelig å tro på, fordi man er: 

  • Redde for å tro på barnet - hva om det er feil?
  • Redde for konsekvensene av å tro på barnet - familien kan gå i oppløsning, venner kan forsvinne osv.

 

Hvis man reagerer på en annen voksens oppførsel mot et barn er det enklere å bortforklare enn å ta sin egen uro på alvor og gjøre noe. Enda vanskeligere kan det være hvis man reagerer på oppførselen til en nærstående og respektert person som man selv har tillitt til.

 > Hvordan møte og følge opp barn som forteller om overgrep 

Frank Kjosås gir sin stemme til en 41 år gammel mann som ble utsatt for overgrep av broren sin, og som sa stopp

 

Vil du vite mer?

 

Rapporter, undersøkelser og mer litteratur:

I verktøykassen finner du en egen side med lenker til rapporter, undersøkelser og litteratur knyttet til seksuelle overgrep mot barn. Les mer her > 

Flere lenker:

Her finner du lenke til verktøykassen > og lenke til JegErHer-siden >