Hva er nedsatt funksjonsevne?

Barn med nedsatt funksjonsevne omfatter flere ulike grupper, inkludert barn med synshemming, barn med bevegelseshemming, barn med hørselshemming, barn med utvilkingshemming og barn med psykososiale funksjonsnedsettelser. Flere kroniske sykdommer kan også innebære funksjonsnedsettelse. Felles for alle er at de møter fysiske, sosiale og holdningsmessige barrierer som kan gjøre det vanskelig for dem å delta i samfunnet på lik linje med andre. Disse barrierene kan også gjøre dem mer utsatt for vold og seksuelle overgrep og gjøre det vanskeligere for dem å få hjelp. For mer informasjon om ulike typer nedsatt funksjonevne, se Bufdir sine faktasider om nedsatt funksjonsevne. 

Rettighetene til barn med nedsatt funksjonsevne

Alle barn har rett til å være trygge og være beskyttet mot alle former for vold og overgrep, utifra FNs Barnekonvensjon. Barnekonvensjonen er ratifisert av norske myndigheter og inkorporert i norsk lovverk. FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne tydeliggjør ytterligere hva det betyr at også barn med funksjonsnedsettelser har de samme rettighetene som andre barn. Den ble ratifisert av Norge i 2013.

Er barn med nedsatt funksjonsevne mer utsatt for vold og seksuelle overgrep?

Ifølge internasjonal forskning er det nesten tre ganger større sjanse for at barn med nedsatt funksjonsevne opplever vold eller seksuelle overgrep enn andre barn (Jones et.al, 2012).

Oktober 2019 kom omfangsundersøkelsen Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år (UEVO-undersøkelsen). Denne studien er den første nasjonalt representative omfangsundersøkelsen om vold og overgrep. I denne undersøkelsen kommer det frem  at barn og ungdom med hørselshemming, synshemming og bevegelseshemming har betydelig flere voldserfaringer enn andre ungdommer (se figur 8.3 fra rapporten).

I studien ble det ikke innhentet informasjon om voldsutsatthet blant andre typer funksjonsnedsettelser som ungdom med utviklingshemming, psykososiale funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer.

Funnene er i tråd med en undersøkelse fra 2018 gjennomført av NKVTS og Norges Blindeforbund konkluderte med at kvinner som er blinde og svaksynte er nesten dobbelt så utsatt for overgrep som andre kvinner (Brunes og Heir, 2018).

Hvorfor er barn med ulike typer nedsatt funksjonsevne mer sårbare

Barn med nedsatt funksjonsevne er først og fremst barn, og er sårbare for å oppleve vold og overgrep av akkurat de samme grunnene som andre barn. Les mer om vold og seksuelle overgrep mot barn på Redd Barnas nettside: Fakta om overgrep.

Samtidig er det ulike grunner til at barn med nedsatt funksjonsevne kan være enda mer utsatt enn andre barn. Dette kan være på grunn av funksjonsnedsettelsen i seg selv, som kan gjøre at barnet har vanskeligheter for å komme seg bort fra en situasjon, rope om hjelp eller formidle etterpå hva som har skjedd. Barn med enkelte typer funksjonsnedsettelser kan også trenge mer hjelp enn andre barn i intime situasjoner som påkledning og stell, og dette er situasjoner som kan utnyttes av voksne.

Det kan også handle om manglende kunnskap om og holdninger knyttet til barnets funksjonsnedsettelse, som gjør at barns forsøk på å fortelle tas ikke på alvor, og deres forklaring og uttalelser ikke tillegges stor nok vekt. Symptomer på å være utsatt for overgrep eller endringer i adferd som ellers ville ført til bekymring hos andre barn, kan tolkes som noe som har med funksjonsnedsettelsen å gjøre og ikke som et tegn på vold eller overgrep.

Videre kan barn og unge med funksjonsnedsettelser ha fått lite informasjon om både kropp, seksualitet og seksuelle overgrep, og om vold, og derfor mangle et begrepsapparat for å beskrive hva de har vært utsatt for, og heller ikke vite at det er ulovlig og at de har rett på hjelp. Særlig barn som er vant til å få mye hjelp med intime og personlige ting kan oppleve at det gjelder egne regler for deres kropp som er annerledes enn for andre barn, og derfor ikke gjenkjenne at det de blir utsatt for vold eller overgrep.

I UEVO-undersøkelsen kommer det frem at mindre enn halvparten av ungdommene som hadde opplevd vold eller overgrep, hadde fortalt noen om det, og bare 1 av 5 hadde vært i kontakt med en profesjonell hjelper. Det er akkurat samme årsaker til at barn med funksjonsnedsettelser ikke forteller om vold og overgrep, som at andre barn ikke forteller. Men enkelte årsaker kan være forsterket, for eksempel fordi barn med funksjonsnedsettelser opplever det ekstra vanskelig å bli hørt, trodd og tatt på alvor, fordi de ikke har fått relevant og tilgjengelig seksualundervisning og kunnskap om seksuelle overgrep, og fordi de kan føle seg enda mer avhengig av personene som utsetter dem for vold eller overgrep. Ofte er det også slik at hjelpeapparatet ikke er tilgjengelig for personer med ulike funksjonsnedsettelser, slik at de ikke har mulighet til å ringe Alarmtelefonen eller komme seg til politiet for å fortelle og få hjelp. 

Redd Barna og Norges Døveforbunds Ungdom har lansert en ny film fortalt på tegnspråk. Skuespiller Isaac Emanuel Jacobsen forteller historien til en 17 år gammel jente som ble utsatt for seksuelle overgrep av sin fra. Filmen er en del av Redd Barnas undervisningsopplegg. Les mer om filmen og bestill opplegget her > 

Hva må gjøres?

Alle barn har rett til beskyttelse, og til å være trygge. For å forebygge og bekjempe vold og seksuelle overgrep, jobber Redd Barna i for å få på plass:

  • Gode systemer på alle nivåer. Alle arenaer der barn er må ha handlingsplaner, beredskapsplaner og rutiner slik at alle ansatte og voksne som møter barn i sitt arbeid og virke, vet hva de skal gjøre for å forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep mot alle barn, også barn med funksjonsnedsettelser. Barn med nedsatt funksjonsevne må være synliggjort i planene, rutiner og tiltak for å forebygge og avdekke vold og overgrep, og hjelpeapparatet lokalt og nasjonalt må være tilgjengelig for personer med ulike funksjonsnedsettelser.
  • Kunnskap til voksne, slik at de har kunnskap til å se og mot til å handle. Voksne som møter barn med funksjonsnedsettelser i sitt arbeid og virke, må få kunnskap om hvordan forebygge og gi barn kunnskap om kropp, grenser, vold og overgrep. De må kunne se tegn på at barn har vært utsatt for vold og overgrep, være trygge på hva de skal gjøre når de er bekymret for et barn.
  • Kunnskap til barn og unge selv, om kropp, grenser, vold og overgrep, og hvordan de kan få hjelp. Barn og unge med funksjonsnedsettelser må få tilgjengelig og relevant informasjon om kropp, seksualitet, grenser og retten til bestemme over egen kropp. De må få vite hva vold og overgrep er, og hvordan de kan få hjelp.


Dette gjelder på alle arenaer der barn er – i alle kommuner, skoler, barnehager, avslastningshjem og institusjoner, på fritidsarenaer og i lokalsamfunnet.

Hvordan kan du bidra?

Redd Barnas #JegErHer verktøykasse har mange ressurser til hvordan du kan påvirke for å styrke systemene der du er, og hvordan du kan øke egen kunnskap og bidra til å gi barn kunnskap. Redd Barna har også en egen nettside med undervisningsmateriell om seksuelle overgrep for barn, som kan lastes ned eller bestilles gratis. Her finner du også filmer på tegnspråk.

Se også Bufdir retningslinjer for avdekking og håndtering av vold og overgrep mot barn med funksjonsnedsettelser. De er laget for at voksne som jobber med barn med funksjonsnedsettelser skal få hjelp til å handle dersom de er bekymret for et barn.

Her forteller skuespiller Anneke von der Lippe historien til en mor med en psykisk utviklingshemmet datter. Dette er en av 14 filmer i Redd Barns #JegErHer-kampanje.