Nettet og sosiale medier gir barn positive muligheter til å få informasjon, bekreftelse og oppleve tilhørighet, men det gjør at barn i stadig yngre alder blir sårbare for inntrykk, press og henvendelser de ikke alltid har alder og modenhet til å håndtere på egenhånd.

Barn og unge kan oppleve og utsette andre for seksuelle krenkelser og overgrep i tilknytning til sin nettbruk. Det kan være seksuelt krenkende atferd mellom jevnaldrende, som for eksempel at man får tilsendt seksuelt innhold og porno uten at man vil det. Barn og ungdom kan også oppleve at de blir presset og manipulert til å dele nakenbilder og gjennomføre seksuelle handlinger foran en skjerm. Slike overgrep kan skje i en kjæresterelasjon eller med en annen person barnet har et tillitsforhold til. For mer informasjon om seksuell utnyttelse over internett, se Kripos sin rapport om seksuell utnyttelse av barn over internett.

Hvordan forebygge uønsket spredning av nakenbilder? 

 

Foto: Lisbeth Michelsen

Uønsket deling og spredning av nakenbilder

Mange ungdom søker etter seksuelt innhold og pornografi, og noen ungdom har positive opplevelser med dette, men ungdom kan også erfare at det er skremmende, og at det kan senke terskelen for å mase om nakenbilder og videresende bilder.

«For voksne er bilder bare noe veldig skamfullt. De må ha litt forståelse, og se at det kan være både positive og negative grunner til å dele bilder.»

Overgangene mellom positiv utprøving, uønsket seksuell oppmerksomhet og krenkelser kan være korte. Å dele et nakenbilde med en person man har et tillitsforhold til kan være en positiv opplevelse, men hvis bildet senere kommer på avveie og blir spredt, kan det føre til krenkelser, og i verste tilfelle overgrep.

Redd Barna har laget en rapport der vi har intervjuet ungdom om deres perspektiver på deling av nakenbilder, og hva vi kan gjøre for å hindre uønsket deling av nakenbilder. Les mer om dette her >

Foto: Magnus Ross

Gøy og fint

Én av ti unge mellom 13 og 16 år har sendt nakenbilder av seg selv til andre, viser tall fra medietilsynet. Barn deler ofte i en til en relasjon, og til en person de ønsker å flørte med eller er kjæreste med.  Ungdommene vi har snakket med forteller at det er en morsom måte å flørte på, og at det ofte deles som uttrykk for nærhet, intimitet og tillit mellom kjærester eller en person man har et tillitsforhold til. Andre forteller at mange deler på tull, og at det er gøy. Uansett, delinger skjer i jevnbyrdige relasjoner, og det er helt frivillig.

Mas, press og manipulering

Mange ungdom opplever press til å dele bilder, og både gutter og jenter opplever press. Jenter forteller at de opplever press til å dele bilder, og at de mottar bilder de ikke ønsker. Gutter derimot opplever press om å videresende bilder av jenter med andre gutter. Tall fra medietilsynet viser at tre av ti jenter som har delt et nakenbilde har følt seg presset til å gjøre det.

"Hvis man ser på porno, er det mer naturlig å spørre etter nudes. Du ser noe du liker, og vil ha noe som er drøyere og drøyere. Det er en utvikling av nudes. Man sender mer snapsex til hverandre."

"Det kan hende det er derfor flere sender nakenbilder, at man inspireres. Men ei 15 år gammel jente vet ikke hva som er normalt. Hun tror at porno er slik sex skal være, at det sånn gutter og jenter oppfører seg."

Lav terskel for å spre bilder

Mens ungdom tar forholdsregler rundt deling av egne bilder, er terskelen for å dele andres bilder lavere. I tillegg til at man kan være presset til det, deler ungdom nakenbilder for å skryte, være populær og fordi mange vi intervjuer mente at de som hadde sendt bilde av seg selv, måtte ta ansvaret når det ble spredt videre.

Porno kan være en negativ påvirkningskilde, ifølge ungdommene vi intervjuet. Det kan senke terskelen for både å mase om og å spre nakenbilder.

Foto: Lisbeth Michelsen

Ulike konsekvenser for gutter og jenter

Jenter blir utsatt for mer ryktespredning, hets og trakassering, og de får flere stykke kommentarer om kropp, utseende og at man er «løs» og «hore», og det er både gutter og jenter som dømmer.

Når et nakenbilde er delt, kan det misbrukes ved at den som mottar bildet, sprer det eller truer med å videresende det. Trusselen om at et bilde kan bli spredt kan føre til at ungdom blir presset og manipulert til å dele enda flere bilder av seg selv eller blir utsatt for ytterligere krenkelser og overgrep.

I overkant av 1 av 5 har opplevd en eller flere seksuelle krenkelser fra jevnaldrende, viser ny forskning fra NKVTS - Ungdoms erfaring med vold og overgrep i oppveksten: En nasjonal undersøkelse av ungdom i alderen 12 til 16 år.  

En av tre seksuelle overgrep mot barn er begått av barn og unge selv, ifølge tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Barn trenger støtte, veiledning og grenser på nett, slik at de finner god informasjon, behandler hverandre med respekt, og vet hvordan de skal takle skremmende og ubehagelige opplevelser. Her har foreldre og skolen et stort ansvar

Råd til foreldre

Foreldre har en viktig rolle for å lære barn og ungdom å dele bilder på en positiv og hensynsfull måte. Snakk både positive om positive og negative sider ved delingskulturen, og snakk om ansvaret man har for andre og hvordan man selv skal takle press.

Råd til foreldre: 

  • Foreldre er viktige rollemodeller for barna sine gjennom egen bildedeling i sosiale medier, spesielt deling av bilder av barn og unge. Barn bør lære fra de er små at man må få et tydelig «ja» før man deler bilder eller film av andre. 
  • Foreldre bør forstå at det å sende intime bilder er en naturlig del av å vokse opp, men barn og unge må lære at det må skje på en måte som oppleves som frivillig og likeverdig.
  • Det er foreldres ansvar å snakke med barna om at man skal ha samtykke for å sende nakenbilder av seg selv, for å ta bilder av andre i intime situasjoner, for å besitte bilder som andre har videresendt, og å vise fram nakenbilder av andre.
  • Barn trenger å lære at selv mindre, lukkede grupper på nettet regnes som offentlige arenaer, og at samme regler gjelder her som ellers.
  • Barn og unge trenger hjelp til å håndtere press og mas om bilder. Det kan være nyttig å snakke om at den som spør om et bilde ikke alltid har samme hensikter eller følelser som en selv. At det kan være lurt å vente litt og spørre seg selv: hva oppnår jeg egentlig ved å sende et bilde?
  • Barn må lære at når et bilde er spredt, er det den eller de som har spredt bildet, som har skyld og ansvar – ikke den som først delte bildet sitt med noen de stolte på, eller som fikk sitt bilde delt uønsket.
  • Foreldre har også ansvar for å lære barn at det ikke er greit å mase eller presse andre til å sende nakenbilder. Man kan snakke om hva slags makt man kan ha over noen som er yngre, mindre populær eller som kan ha følelser for deg. Er det for eksempel greit å spørre noen som er forelsket i deg om et nakenbilde, om man ikke er forelsket selv?
  • Snakk med barn om kjønnsroller og dobbeltmoral: hvorfor opplever jenter mer hets og trakassering enn gutter når bilder spres? Bevisstgjør barna på hva slags språk og oppførsel han eller hun har overfor andre, og vær tydelig på at det ikke er greit å bruke seksuelt krenkende skjellsord som «hore» og «løs».
  • Foreldre bør snakke med barn om hvordan man kan være bedre støttespillere for hverandre når bilder deles uten samtykke. Hva kan man si til en venn som deler andres nakenbilder? Hvordan kan man stå opp for noen som har fått bilder spredt?
  • Foreldre har ansvar for å snakke med barn om kropp, seksualitet og utprøving på en måte som gjør barn trygge på at de kan fortelle om vonde opplevelser på nett og i sosiale medier uten å få kjeft, men i stedet få støtte og hjelp. Barn bør vite hva slags hjelpetilbud som finnes, og hvor man kan få god informasjon om man havner i en vanskelig situasjon på nettet.

 

Verktøy til foreldre: 

  • Snakk med oss! Håndbok for hvordan samtale med barn om kroppspress, nakenbilder og pornografi. Last den ned her >
  • 5 råd for å snakke med barn om pornografi >

 

Råd til skolen

Skolen har en viktig rolle for å lære barn og ungdom om trygg og ansvarlig nettbruk. Her er Redd Barnas råd til hva skolen kan gjøre. 

Råd til skolen: 

  • I arbeidet med å skape et trygt og godt læringsmiljø må det vektlegges å skape en positiv og mer ansvarlig nettkultur som bevisstgjør barn på at bilder som var ment å være private, ikke skal brukes til å krenke andre, og at lover også gjør seg gjeldende på nettet. Dette arbeidet bør særlig inn fra slutten av barneskolen og i ungdomsskolen, som ser ut til å være den mest sårbare alderen for deling.
  • Seksualitetsundervisningen bør inkludere bevisstgjøring om bruk og påvirkning fra sosiale medier, bloggere og pornografi. Ett mål må være å gjøre unge i stand til å reflektere bedre om porno og annet seksuelt innhold på nettet, samt egne holdninger til kjønnsroller og seksualitet, dobbeltmoral, definisjonsmakt og kjønnet, trakasserende språkbruk («hore», «løs», «homo» etc).
  • Det bør også søkes å integrere formidling av nettvett, lovverket og samtykkeproblematikk i andre relevante fag som KRLE, samfunnsfag, norsk, rettslære med flere. Undervisningen bør formidle hva det kan bety i praksis å bli dømt for slike forhold, for eksempel at det kan stenge for fremtidige yrkesvalg. Skolebesøk fra politiet kan ha en særlig sterk og bevisstgjørende effekt.
  • Barn og unge bør inviteres og inkluderes i undervisningsarbeid knyttet til digitalt medborgerskap og trygg nettbruk, for eksempel gjennom nettvettgrupper på skolen, der de kan formidle råd og kunnskap til medelever, foreldre og lærere. Gode erfaringer med ung til ung-formidling er gjort i andre land, se for eksempel The Childnet Digital Leaders Programme i Storbritannia og Project Rockit i Australia.
  • Skolen bør skape arenaer hvor barn kan snakke om digitale krenkelser og overgrep, og gi informasjon om gode hjelpetjenester på nett.

 

Verktøy til skolen: 

  • Tenk før du deler er et metodehefte til lærere med aktiviteter for å snakke med barn om ansvar, grenser og respekt og deres sosiale liv på nettet. Dette og mer nettvettmateriell kan du bestille gratis eller laste ned her >