Foto: Redd Barna
Lars Due-Tønnessen, Redd Barnas rådgiver på beskyttelse mot vold og overgrep, holder kurs på Strømsgodset sin trenersamling.

Trenerne har holdt på siden klokka 8 om morgenen denne søndagen, og utpå ettermiddagen viser kroppsspråket at de ganske så slitne. Noen har seget langt ned i stolen, og det drikkes mye svart kaffe. Men engasjementet rundt Redd Barna-kurset er det ingenting å si på. De er ivrige og interesserte, og har ryddet plass til kurset i en travel hverdag.  

- Skap åpenhet om overgrep slik at det kan forebygges. Og ha beredskapsplaner hvis noe skulle skje, er Lars Due-Tønnessens utfordring til trenerne i utviklingsavdelingen i Strømsgodset. Han arbeider med Redd Barnas kampanje «Jeg er her», som har som mål å forebygge og stanse seksuelle overgrep mot barn. Kampanjen fokuserer blant annet på å trygge barns og unges fritidsarenaer.

Har trenere og frivillige god nok opplæring i hvordan de kan skape sikre areaer for barna? er et av de viktige spørsmålene som stilles.

Klare retningslinjer

Due-Tønnessen drar trenerteamet gjennom noen viktige fakta når det gjelder seksuelle overgrep og krenkelser innenfor idretten: 35 prosent av norske jenter rapporterer om å bli utsatt for uønsket seksuell atferd før de har fylt 16 år. 13 prosent av guttene sier det samme.

- Dere bør som klubb ha helt klare retningslinjer for hva som er akseptabel og hva som ikke er akseptabel oppførsel fra trenernes side. Det gjør det lettere å ta opp både klare overgrep og tvilstilfeller, sier Due-Tønnessen, og legger til:

- Trenere innen barne- og ungdomsidrett har stor tilgang på barn. Derfor er det svært viktig at dere er bevisst på hvilken innflytelse og makt dere kan ha over unge. Og samtidig hvordan dere kan hjelpe barn og unge som har det vanskelig.

Foto: Redd Barna
Strømsgodsets trenere følger godt med under forebyggingskurset og hadde mange spørsmål.

Åpne øyne og ører

Så hva skal de tolv-femten trenerne være obs på, de som bruker ettermiddagen til å kurses i temaet seksuelle overgrep? Lars Due-Tønnessen snakker om åpne øyne og ører. Om lydhørhet overfor barn som søker voksenkontakt og kanskje har noe vondt å fortelle.

- Barn kan ha det vanskelig hjemme, og prøver å få kontakt med en trener eller annen voksen i idrettslaget. De vil nesten aldri fortelle rett ut hva som er galt, men kan vise sin sårbarhet ved ulike tegn som gir grunn til å kjenne på magefølelsen.  Det kan for eksempel være barn som alltid kommer tidlig og går sent.  En trener kan være nettopp den personen som barnet har tilstrekkelig tillit til. Nok til at barnet tør å åpne seg. Men det fordrer at treneren tar seg tid til å spørre om hva som eventuelt er galt, enten det er hjemme, på skolen eller i fritiden. Det kan oppleves skummelt å spørre, men barn tåler å snakke om problemer også om seksuelle overgrep. Det er vi voksne som synes dette er veldig vanskelig.

- Men skal vi gå rundt og mistenke alle? spør en av trenerne.

- Det er mange som kvier seg for å spørre, fordi de er redd for at uskyldige skal bli mistenkt for noe de ikke har gjort. Men er det ikke verre om overgrep får fortsette? repliserer Redd Barnas medarbeider.

- Vi som trenere må tåle å bli mistenkt om vi gjør noe som er utenfor vårt trenermandat. Forteller barnet om overgrep, må vi ta det på alvor. Barn lyver seg sjelden inn i problemer. Lyver de, så lyver de for å komme seg ut av problemene. 

 Berøring

Og hva med berøring? Dette er det mye av, både på og utenfor fotballbanen. Trenerne knar på stive muskler og masserer slitne legger. Spillere og trenere klemmer og klapper hverandre på skuldrene. Trenerne trøster skuffede utøvere når en kamp har gått dårlig, og mange har en-til-en-samtaler.

Det er vel ikke noe galt i det, vel? undrer trenerteamet. Og det er det ikke. Men igjen maner Due-Tønnessen til bevissthet. Og til klare regler.

- Det er greit å ta på utøvere, men det kommer an på hvor og hvordan. En klapp på skulderen er selvsagt greit. Men skal du nærmere spillernes mer private kroppsdeler, er det vesentlig med kommunikasjon. Det er viktig å ha et reflektert forhold til det å ta på utøverne. 

Foto: Redd Barna
Håkon Lunov, Utviklingssjef i Strømsgodset, sier han har lært mye av kurset og vil følge dette opp videre i klubben.

Trygge soner

Dette engasjerer kursdeltakerne. De fleste har aldri tenkt at det som er godt ment, kan tas ille opp eller misforstås.

- Hvis en spiller er dritskuffa etter en kamp, er det lett å si «kom på rommet til meg etterpå og så snakker vi om det», sier en av trenerne.

- Kanskje slike samtaler heller skal foregå i lobbyen på hotellet enn på sengekanten på hotellrommet. Kanskje flere skal møtes sammen, ikke bare en utøver og treneren, foreslår Lars Due-Tønnessen. Og avslutter med noen klare utfordringer:

  • Ikke utsett barn eller unge for potensielt farlige situasjoner som kan føre til overgrep.
  • Skap trygghet i risikosoner slik at du ikke blir mistenkt for noe selv.
  • Ha klare retningslinjer innad i klubben, så blir alt så mye enklere!

Skal være forbilder

Utviklingssjef Haakon Lunov har lært mye av Redd Barnas kampanje:

- Det blir snakket lite om overgrep i fotballen. Men det kan selvsagt skje, selv i en toppklubb. For eksempel ble en trener i en eliteserieklubb for noen år siden dømt i en slik sak. Derfor er det flott at det blir satt søkelys på temaet.

- Skjer det noe i klubben deres etter dette foredraget?

- På dette nivået har vi mange individuelle samtaler med spillere. Vi må nå ta en runde og diskutere hvordan dette skal foregå. Det er også viktig å se på hvordan vi berører spillere. Hos oss er det menn som trener gutter, og for noen kan det være vanskelig å se relevansen. Men vi skal stå fram som forbilder, og gi signaler til andre om hva som er i orden og hva som ikke er så greit. 

 

Foto: Redd Barna
Trenerne Armin Ghaseln (17), Torstein Schutte (21) og Kjetil Lundebakken (24) synes kurset var en vekker og at det er bra å bli bevisstgjort.

Armin Ghaseln (17) trener gutter 12-15

- Det er fint at temaet blir tatt opp. Særlig det med berøring av spillerne, der tenker ikke vi trenere konsekvenser og hvordan det kan misforstås av andre. Vi som er trenere må tenke mer over hvordan ting kan tolkes. Jeg har aldri fått vite om seksuelt misbruk innenfor idretten, men har hørt om det i andre sammenhenger.

Torstein Schutte (21) trener keeperne i Strømsgodset i ulike aldersgrupper

- Det er bra at vi blir bevisstgjort. Jeg er overrasket over de høye tallene, men ikke at seksuelt misbruk og overgrep forekommer.

Kjetil Lundebakken (24) trener rekruttlaget (U-21)

- Jeg tar med meg videre alt jeg har lært på kurset. Jeg har fått en skikkelig vekker på hvordan en trener kan bli feiltolket, uten at en har baktanker. Vi vet så lite om hva barn blir utsatt for ellers, for eksempel hjemme. Derfor må vi være mer påpasselige med hvordan vi oppfører oss overfor dem vi trener.

Nulltoleranse

I idretten skal det være nulltoleransen for mobbing, homohets, seksuell trakassering og seksuelle overgrep.

Hva er seksuelle overgrep mot barn?

Dette er Redd Barnas definisjon: Seksuelt motivert handling eller oppførsel overfor et barn, som på noe tidspunkt kan oppleves krenkende eller ubehagelig for barnet.Handling: all fysisk kontakt mellom overgriper og den utsatte; fra samleie til beføling innenfor eller utenpå klærne. Oppførsel: seksuelle handlinger i nærvær av barnet, der det ikke er noen form for fysisk kontakt, for eksempel blotting slibrigheter eller verbale krenkelser.

Les mer om hva du kan gjøre og hva som skjer i de ti kampanjebyene på www.reddbarna.no/jegerher