Venner som assistenter
I dag er også Ida Sjølander tilstede som assistent for Sebastian. Hun jobber til daglig for Redd Barnas regionkontor i øst. Ida skal passe på Adam mens jeg intervjuer Sebastian.
- Ida og jeg var venner lenge før hun begynte å jobbe for meg, forteller Sebastian. Han har valgt venner til å være assistenter for ham siden han fikk rett til å velge selv gjennom BPA, brukerstyrt personlig assistent.
- Jeg fikk ikke BPA før jeg var 18 år. På barne– og ungdomsskolen hadde jeg skoleassistenter. Første året på videregående fikk jeg en kul fyr, som var assistent for meg i ett år. Andre året fikk jeg selv ansette assistenter, og da var det naturlig for meg å ansette venner.
Sebastian sier at det å ha venner som assistenter kan by på noen utfordringer, særlig i begynnelsen da han begynte med denne ordningen.
- Det var vanskelig å måtte fortelle en venn at han ikke gjorde en god jobb. Men i det lange løp var det riktig for meg å ha venner som assistenter. Og nå har jeg det drømmeteamet! Nå er det også mer arbeidsforhold og vennskap sammen.
Det er viktig for Sebastian at sønnen Adam får en god relasjon til de som jobber for ham.
- Jeg vil at Adam skal vokse opp med at de som jobber hos oss er noen som er glad i pappa og ham, og som han kan bli glad i tilbake. Det funker, Adam kaller assistentene mine for onkler og tanter, og ser på dem som familie, sier Sebastian, og ser etter Adam som nå leker sammen med Ida i bakgården.
Sebastian har fem faste assistenter, og tre vikarer.
- Man kan tenke at mennesker med funksjonshemninger koster mye, men man kan også tenke på at de skaper arbeidsplasser. De sier at BPA er så dyrt. Men jeg skaper tre arbeidsplasser, i en person. Det er god samfunnsøkonomi, sier Sebastian og ler.