Redd Barna
SER OPP
I 2022!

Jordkloden blir ikke
truffet av en meteoritt,
men 2022 blir et svært
krevende år for verdens barn.

En gutt løper utendørs med armene spredd ut.

Foto: Jordi Matas /Redd Barna

Foto: Jordi Matas /Redd Barna

Av Philip Crabtree og Inge Lie

Barns rettigheter er under større press enn på mange år, mener Redd Barna. De tre negative driverne er korona, klimaet og konflikt.

- Etter flere tiår med framgang står nå utfordringene i kø for mange barn. Beregninger viser at barnedødeligheten kan øke for første gang på flere tiår i 2022. Andre utfordringer for verdens barn er den største sultkrisen på flere tiår, farlige fluktruter til lands og havs, og konflikt, krig og fattigdom.

Det sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna.

I den satiriske filmen «Don’t Look Up» på Netflix, bryr USAs president seg tilsynelatende ikke om en meteor som er på vei til å tilintetgjøre Moder Jord.

Derimot tar Redd Barna trusselen mot barns rettigheter på alvor. Lange lover at Redd Barna virkelig «ser opp», ser faren, og gjør det som er mulig for å sikre barns helse, beskyttelse og utdanning.

Her er etter Redd Barnas mening de syv største utfordringene som venter barn i verden i 2022:

Foto: Nora Lie

Foto: Nora Lie

- 2022 blir svært krevende for barn, og vil kreve ekstraordinær innsats fra verdens ledere og fra oss alle, sier Birgitte Lange.

1. Barnedødelighet og
sultkatastrofer

Korona, konflikt og klimaendringer
førte i 2021 til en økning i antall underernærte barn.

En mor holder barnet sitt.

Foto: Redd Barna

Foto: Redd Barna

Beregninger for 2022 viser at to millioner barn under fem år kan komme til å dø av sultrelaterte årsaker.

Barnedødeligheten, som har hatt en nedgang på nesten 60 % siden 1990, vil med stor sannsynlighet øke for første gang på flere tiår.

Sykdommer som var i tilbakegang har gjenoppstått under pandemien. Antall døde av malaria har steget i 32 land. Vi håper at nylige gjennombrudd, slik som verdens første effektive malariavaksine, vil gi positive resultater for barn på lang sikt. 

2. Økende ulikhet

Pandemien har økt de økonomiske og sosiale ulikhetene i verden ytterligere.

En liten gutt spiser et brød mens han speider ut av teltåpningen.

Foto: Michal Przedlacki/Redd Barna

Foto: Michal Przedlacki/Redd Barna

Pandemien har ført til at over 100 millioner mennesker har blitt kastet ut i fattigdom, Det er et alvorlig tilbakeslag. For mange er løsningen å sende barna ut i arbeid og gifte bort døtrene. Risikoen for dette har også økt fordi skolene har vært stengt. Den negative spiralen er vond å snu for fortvilte foreldre.

Det er et paradoks at skjevfordeling av velstanden øker i verden. Tallet på milliardærer har aldri vært høyere.

3. Den farlige flukten 

Antall barn som er internt
fordrevet eller på flukt
over landegrenser
har ikke vært høyere
siden andre verdenskrig.

Kveldsbilde av en folkemengde på en bussholdeplass.

Foto: Hannah Maule-Ffinch / Redd Barna

Foto: Hannah Maule-Ffinch / Redd Barna

Mellom 2005 og 2020 har antallet mer enn doblet seg, ifølge UNHCR. Av 82,4 millioner mennesker på flukt i dag, er 35 millioner barn.

Bilder av barn som krysser grensene, eller mister livet på flukt, vil fortsette å berøre oss i 2022. De har mistet alt de eier og sett mennesker bli drept eller såret i krigshandlinger. Noen har mistet eller kommet vekk fra familien sin og er på flukt helt alene uten foreldre eller andre voksne som kan passe på dem.

4. Barn som offer for terrorkamp

Framveksten av ikke-statlige, væpnede grupper og deres rekruttering av barn i krigføringen har ført til nådeløse konsekvenser for barna.

Vi ser ryggen til en gutt som sitter på bakken med knærne trukket opp.

Foto: Sacha Myers / Redd Barna

Foto: Sacha Myers / Redd Barna

Barn som er fanget i interneringsleirene i Syria eller barn som er tvangstilknyttet væpnede grupper i DR Kongo opplever å bli internert på ubestemt tid, fratatt statsborgerskap og blir offer for diskriminering av verste sort.

Barn som tvangsrekrutteres til væpnede grupper må frigis og gjenintegreres i sine lokalsamfunn for å bevare det som er igjen av barndommen.

5. Barn i konfliktsoner 

Antall barn som lever i verdens farligste krigssoner øker.

To barn står i ruinene etter et hjem som er bombet.

Foto: Redd Barna

Foto: Redd Barna

For ett år siden var antallet 162 millioner barn, i år har det steget med 20 prosent til nesten 200 millioner.

Mange av dem rammes dobbelt opp av kriser. De bor der klimaendringene og livstruende matmangel rammer hardest. Ett av tiltakene Redd Barna, Norges regjering og andre aktører jobber for er en erklæring om tryggere skoler, som skal gjøre skolen til en konfliktfri sone.

6. Avbrutt utdanning

I noen land har ikke barna vært på skolen siden den første korona-nedstengningen i mars 2020.

Tre skolebarn sitter på en mur utenfor en skole.

Foto: Seyba Keita / Redd Barna

Foto: Seyba Keita / Redd Barna

117 millioner barn står fremdeles uten skolegang på grunn av pandemien. Dette kommer på toppen av de 260 millionene som allerede før pandemien ikke gikk på skolen.

Jo lengre barn er ute av skolen, dess større er risikoen for at de aldri kommer tilbake. Jenter har spesielt stor risiko for å droppe ut, ofte fordi de må gifte seg eller blir gravide.

Konsekvensen av den tapte utdanningen er dramatisk. En undersøkelse viste nylig at antallet tiåringer som ikke kan lese en enkel tekst allerede har økt fra 53 prosent før pandemien, til 70 prosent i dag.  

7. Klimakampen 

Mer ekstremvær fører til økning i humanitære kriser, antall mennesker på flukt og fattigdom.

En flom renner forbi huset til en kvinne som står til livet i vann.

Foto: Redd Barna

Foto: Redd Barna

Klimatoppmøtet COP26 i Glasgow i november representerte et aldri så lite høydepunkt for ungdomsaktivisme. Med Greta Thunberg i spissen var vi vitne til en ungdomsbevegelse med økende selvsikkerhet og utålmodighet.

Men det er barna som vil lide mest av voksnes passivitet mot framtidens klimakatastrofer. I framtiden vil 80% av de som rammes av klimaendringer være barn. Vi er avhengige av at verdens ledere evner å omgjøre ord i Glasgow til konkret handling og tiltak for å sikre barnas fremtid. 

Dette gjør Redd Barna

Fra vår nye strategi 2022-2024

Redd Barna-logoen på et flagg, som blir holdt av en Redd Barna-ansatt.

Foto: Tom Nicholson / Redd Barna

Foto: Tom Nicholson / Redd Barna

Vi lover å se opp, og ikke bort, når barn og unges rettigheter brytes. Redd Barnas landsmøte vedtok nylig Redd Barnas strategi 2022-2024 som omtaler fire satsningsområder for de neste årene. De er:

  1. Få barn tilbake på skolen og sikre læring av høy kvalitet
  2. Beskytte barn mot vold og overgrep
  3. Beskytte barn mot klima- og miljøødeleggelser og støtte dem i deres klima- og miljøkamp
  4. Bekjempe fattigdom og øke investeringene i barn

Redd Barnas strategi henger sammen med strategien til internasjonale Redd Barna slik at vi tilsammen dekker de ekstremt krevende utfordringene som venter barn.

- Korona, konflikt og klimaendringer har satt sine spor. 2022 blir svært krevende for barn, og vil kreve ekstraordinær innsats fra verdens ledere, og fra oss alle, avslutter Birgitte Lange. 

    Gruppebilde av ansatte i Redd Barna.
    Fire personer, inkludert to barn, foran en Redd Barna-logo.

    Som Redd Barna-fadder er du med på å redde og endre barns liv – hver dag. Sammen er vi sterkere.