DEN LANGE, FARLIGE VEIEN
TIL ET BEDRE LIV
Foto/video: Luca Kleve-Ruud | Tekst: Bernt Dillum | Web/illustrasjoner: Henning Kjølgård | Kart: Åsmund Gravem
Panashe går i 7. klasse ved Ganganydma grunnskole. Hun elsker å gå på skolen. Så mye at hun går de 16 lange kilometerne frem og tilbake til skolen hver dag.
– Hver morgen står jeg opp litt før klokken fem. Onkel hjelper meg med leksene mens jeg spiser litt brød. Så begynner jeg på den lange veien til skolen. Det tar rundt to timer å gå. Mest av alt ønsker jeg meg sko. Det er vondt å gå så langt hver dag på plastsandaler, sier Panashe.
Panashe forteller deg sin historie.
16 millioner innbyggere
38% av befolkningen er under 14 år
33% av befolkningen er underernært
72% lever under
den nasjonale fattigdomsgrensen
Panashe (13) bor i en hytte nord i Zimbabwe sammen med tante, onkel, lillebror og en flokk søskenbarn. Faren er død og moren forlot henne og lillebroren for mange år siden.
Familien er bønder og den samlede årsinntekten er rundt 2500 kroner.
Det er lite selv i et land som Zimbabwe.
Allikevel vet onkelen hva pengene skal brukes til: Skole til barna.
Nesten halvparten av det han tjener årlig går til skolepenger og uniformer til skolebarna. Han vet at utdanning er deres eneste vei ut av fattigdommen.
43 000 barn får bedre skolegang gjennom
Jeg lærer!-prosjektet
300 lærere får videreutdanning i pedagogikk
og barnevennlige undervisningsmetoder
146 skoler er med i prosjektet
Panashes skole har 273 elever og 7 lærere. I klassen hennes er det 38 elever. Med så store klasser er det utfordrende for lærerne å gi barna undervisning som er tilpasset alles behov. I tillegg er det også mangel på lærebøker. I de fleste fag må flere elever dele på én lærebok.
Skoleveien er ikke bare lang - den er også farlig. Langs hele skoleveien ligger det udetonerte landminer brukt under krigen for å unngå at noen skulle krysse inn i Zimbabwe fra nabolandene.
Om veien til skolen er lang, føles hjemveien lengre. Panashe og bestevenninnen Ebester går alltid sammen og prater ofte om framtiden og drømmene de har. Panashe drømmer om å bli lærer på et litt større sted. Hun har aldri vært utenfor distriktet hun bor i.
Når klokka er rundt åtte om kvelden går familien til ro. Panashe er sliten. Hun har gått i fire timer, hatt sju timers undervisning og har utført mange plikter hjemme. På en tynn stråmatte legger hun seg til rette for natten.
Sammen kan vi gi barn som Panashe muligheten til å gå på skole
Send SKOLE til 2230 (150,-)
eller gi et bidrag med kort
Panashes skole er med i Redd Barnas utdanningsprosjekt ”Jeg lærer!”. Prosjektet vil sikre at barn fullfører skolen og lærer mens de er der.
Tiltakene strekker seg fra enkle ting som rent drikkevann til mer komplekse prosesser som samarbeid mellom lærere og foreldre og tester som følger barnas utvikling.
Skolene har selv søkt om å ta del i Jeg lærer!-prosjektet. En av kriteriene er at lærerne forholder seg til barna på en positiv, respektfull måte og ikke diskriminerer elevene. I tillegg skal lærerne være til stede for all undervisning, utvikle og følge læreplaner og selv få støtte til egen utvikling.
- Jeg har fått ny forståelse for både elevene og for hvordan undervisningen kan bli mer pedagogisk og barnevennlig. Det er vanskelig å holde disiplin med så mange elever. Jeg har lært andre måter å kontrollere klassen på enn å slå eller bruke andre former for vold, forteller Panashes lærer.
Takket være bidrag fra støttespillere som deg får Panashe og andre barn i Zimbabwe gå på skole. Det gir dem kunnskapen de trenger for å skape seg en trygg og god framtid.
Del historien
Støtt oss
Sammen kan vi gi barn som Panashe skolegang og en bedre framtid.
Built with Shorthand