Jentene
som vil stoppe
kjønnslemlestelse

I generasjoner har landsbyen hatt rykte på seg for å være et senter for "kutting" av jenter.

Nå vil barna sette en stopper for den eldgamle skadelig praksisen med kjønnslemlestelse.

Først må de få med seg de voksne i landsbyen. Derfor startet Redd Barna den store landsbysamtalen.

Av Philip Crabtree (tekst) og Inge Lie (foto/video)

"Kjønnslemlestelse påfører våre unge døtre indre skader. Jeg ber deg slutte med denne skadelige praksisen. Å skjære i kropper er ulovlig."  

Fra sangen til Hani og Hindi

I skolegården er det morgensamling. Klokka er så vidt 8, men sola varmer allerede over Puntland, Somalia, mens lysebrun sand piskes opp av vinden. 14-åringene Hani og Hindi synger en selvlaget sang for de andre barna.

- Denne sangen handler om skadelig praksis som må stoppes. Barn burde få beskyttelse mer enn noen, fordi de er vår framtid, sier Hani.

«Barns rettigheter er viktig. Det er viktig å lytte til hva vi har å si, fordi det er med på å beskytte våre rettigheter. Vi synger om smerten og at kjønnslemlestelse tar livet av mange jenter.»
-Hani

På skolen deltar Hani og Hindi i en barneklubb som jobber for å stanse omskjæring av jenter. Guttene deltar også.

- Den beste måten å få oppmerksomhet på er for elevene å jobbe sammen. Hver måned diskuterer vi. Jeg har snakket med mine foreldre om at de ikke må omskjære mine søstre. De er enig med meg i at omskjæring ikke bør skje, sier Ali, 13 år.

Samtalene i barneklubben er en del av en større landsbydiskusjon som har pågått siden Redd Barna dro den i gang i 2016.

Nå kommer beboerne sammen en gang i måneden for å snakke om FGM, sekkebetegnelse på all skadelig omskjæring av jenter.

Female genital mutilation på engelsk – og somali. Kjønnslemlestelse.

Bare ordet er nok til å gremmes.

  • Forbudt ved lov i Norge og de fleste land og et alvorlig brudd på menneskerettighetene, etter norske myndigheters syn.
  • En tradisjon som 98% av alle somaliske jenter gjennomgår (2015).
  • I verste fall innebærer kjønnslemlestelse fjerning av klitoris og kjønnslepper og deretter sammensying av vulva, med et lite hull til urinering. I Somalia omtales dette som faraonisk type, den mest skadelige, men også den mest utbredte. En mildere form for kjønnslemlestelse kalles sunnah.
  • Redd Barna og Kirkens Nødhjelp jobber sammen i Somalia for å øke bevisstheten om skadene ved kjønnslemlestelse.
  • Selv om mange sier de er imot praksisen, viser det seg at den likevel fortsetter på grunn av sosialt press. Sosiale sanksjoner, stigma og skam følger dem som avviker fra den sosiale normen. Derfor er det nødvendig med en kontinuerlig utdanning av befolkningen mot praksis som kjønnslemlestelse og barneekteskap.

- Praksisen med FGM er fra de gamle egyptiske kongedømmene, men mange tror dessverre den er basert på religion. Vi prøver å forklare at dette ikke er tilfelle.

- Muhammed, rektor og imam

At omskjæring skulle være et tema på skolen og i barneklubbene var helt utenkelig for få år siden. Men sakte endres oppfatningene.

- Barna støtter ikke FGM i det hele tatt. Det er mer skadelig enn det er nyttig. Barna tror på forbud, sier Muhammed, som både er skolens rektor og landsby-imam.

Det er en vanskelig diskusjon, likevel går det framover. Det skjedde aldri før at elevene presenterte sine syn åpent. Nå tar de opp omskjæring på morgensamlingene.

Og det i en landsby med helt spesielle tradisjoner. For Yako har vært et senter for kjønnslemlestelse i Puntland, Somalia, i generasjoner.

Og det er altså her Redd Barna har satt i gang den store landsbysamtalen.

I forsamlingshuset sitter de voksne i heftig diskusjon.

Det er nesten fullt i det lille betonghuset der de månedlige møtene om omskjæring finner sted. Bare det faktum at voksne menn og kvinner sitter samlet er et framskritt – i begynnelsen ville de ikke sitte i samme rom.

De trekker beina inn under seg på de harde plaststolene. Vinduene holdes stengt slik at ikke sanden skal blåse inn, mens døren må holdes åpen for å slippe inn luft og lys.

Etternølere tilbys plasser, særlig de eldre. De nikker til hverandre og setter seg, mens andre står. De vet alle hva dette handler om.

Den kvinnelige møtelederen innleder. I dag skal de snakke om god og dårlig praksis.

En mann tar ordet. Han heter Mohammed og sier han har fire koner og 20 døtre. Forsamlingen ler.

«Dersom det er så skadelig for jentene, hvorfor har vi ikke hørt om dette før?»

- Mohammed, far til 20 døtre

Mohammed forteller at de eldste døtrene alle er omskåret etter gammel praksis, men at han nå forstår at det ikke er i tråd med islam. Derfor vil de yngre døtrene følge sunnah-praksis, det vil si en mildere form.

- En omskåret jente er mindre sårbar enn en jente som ikke er omskåret, legger han til. - Men jeg mener, dersom det er så skadelig for jentene, hvorfor har vi ikke hørt om dette før?

Det retoriske spørsmålet får 80 år gamle Fatima til å reise seg i sinne.

- Jeg har sett mange tilfeller av FGM i mitt liv. Jeg kan love deg, det var like skadelig før som nå. Men vi snakket ikke om det med mennene.

«Skadene var der. Smerten var der. I århundrer. Jentene ble omskåret kun fordi kvinnene ikke hadde noe annet valg enn å akseptere realiteten de levde under.»

- Fatima, 80 år

Senere utdyper Fatima sitt syn:

- Det var så vondt, likevel fikk ikke jentene lov til å snakke om det. I gamle dager var det tøffere forhold, man bodde med dyrene og flyttet ikke rundt, snakket ikke med andre. Derfor aksepterte vi det.

En jente for en geit. Det var prisen kvinnene tok for å omskjære jenter etter tradisjonelle metoder. De påførte så groteske skader at mange jenter senere døde når de selv skulle føde barn.

Å endre en eldgammel praksis er ikke gjort over natten. Men hensikten med landsbysamtalen er å få igang samtalen om omskjæring, og over tid få aksept for nulltoleranse.

På veien dit snakker mange om en variant som skal være mindre skadelig; sunnah. Men mange somaliere forstår ikke forskjellen på de ulike praksisene.

Derfor kuttes i dag mange jenter under navnet sunnah, selv om selve inngrepet fortsatt er skadelig.

«En geit for en jente. Det var min inntektskilde.»

- Saynab, tidligere omskjærer

- Jeg har sluttet å kutte, og praktiserer nå bare sunnah. Men problemet er at da vil ikke foreldrene betale meg.

Det sier Saynab, som i 30 år har livnært seg som «kutter», en kvinne som sier hun pleide å kutte ti jenter pr dag etter gammel praksis. For det fikk hun en geit for hver jente.

- Det var min inntektskilde. Men fordi jeg ikke utfører faraonisk FGM lenger, får jeg ikke betalt. Jeg deltar i denne landsbysamtalen fordi jeg vil forklare for andre hvor smertelig praksisen er.

På somalisk vis snakkes det høyt og engasjert, men møtet er velorganisert og ulike synspunkter blir lyttet til og kommentert. For tre år siden var det mange som støttet den skadelige formen. I dag er synet delt.

"Omskjæring betyr beskyttelse"

Tilbake til Mohammed. Hvordan kan han som far, som skal beskytte døtrene mot overgrep og smerte, forsvare det de eldste jentene har vært gjennom?

- Jeg vil beskytte mine jenter for enhver pris. De eldste ble skadet, og det er ingenting jeg kan gjøre med det i dag. Jeg vil beskytte mine yngre jenter mot den skadelige praksisen. Men jeg vil likevel bruke sunnah, og akseptere at de blir kuttet, fordi jeg tror på omskjæring av jenter.

Redd Barnas rådgiver i disse sakene er med på møtet. Hun forklarer at ett av problemene over hele landet er at folk blander sammen de ulike typene. For også sunnah betraktes som kjønnslemlestelse. Med andre ord; går man inn for nulltoleranse, vil det bety slutten på all omskjæring av jenter.

Heller ikke imamen er helt klar på dette området.

- Den skadelige formen tror vi ikke på, og vi går inn for et forbud av dette. Men vi aksepterer sunnah, når den ikke skader jentene, sier han.

Vi ber ham utdype dette, for innebærer ikke også sunnah bruk av kniv eller skarpt blad?

- Jo, men bare for å prikke forsiktig i huden, svarer han. - Hvis man vet hvordan det gjøres, er det ikke farlig for jenta.

Tror ikke på lovforbud

Etter møtet i samfunnssalen blir noen igjen for å slå av en prat. Det er ikke hver dag at to Redd Barna-ansatte fra Europa kommer til landsbyen.

Vi snakker med den gamle damen Fatima. Hun har 2 barn, 23 barnebarn og fem oldebarn. Tror hun skadelig omskjæring vil ta slutt en gang i framtiden?

- For å si det som det er, jeg tror ikke vi klarer å forby skadelig praksis helt. Det er en del av vår religion. Sunnah må fortsette, men det må ikke påvirke jentas helse. Og de som kutter må få en annen inntekt, slik at de ikke fristes til å fortsette.

Saynab, eks-kutteren, sier hun aldri vil gå tilbake til den gamle praksisen, selv om hun ikke lenger har inntekter. Men at regjeringen skal totalforby omskjæring tror hun ikke noe på.

- Det kan de ikke gjøre! De kan ikke nekte for islam, og de kan ikke forby alle former for FGM, sier hun.

Så da oppsøker vi den nye justisministeren i landet og spør han.

- Som minister er jeg fast bestemt på å få slutt på denne foraktelige, skamfulle, sørgelige, uedle middelalder-praksisen, sier Puntlands nye justisminister, Awil Shek.

- Somalia har en lang historie med omskjæring. Vi kan ikke fjerne det over natten, det tar år. Men vi ser framskritt, selv om det gjenstår mye for å stanse denne avskyelige praksisen mot kvinner, legger han til.

Han sier at nøkkelen til å få slutt på praksisen er dialog med religiøse ledere, og at disse trenger større forståelse for hvilken smerte, sorg og ødeleggelse kvinner gjennomgår som følge av omskjæring.

De skal overbevises om nulltoleranse. Ikke sunnah, ikke faraonisk, men null-toleranse, slår han fast.

Et lovforslag om nulltoleranse ligger i dag i parlamentet, etter at regjeringen har godkjent det. Ministeren håper det kan bli godkjent neste år, eller senest 2021, inshallah.

- Jenter er døtre, mødre, søstre og koner. Derfor angår kjønnslemlestelse oss alle, sier Redd Barnas rådgiver Fatima Bashir Abdi. Landsbyprosjektet skal etter planen avsluttes i vinter med at en familie erklærer at de ikke vil omskjære sine døtre.

  • Somalia ligger på Afrikas Horn og er delt i tre autonome regioner, Somaliland i nord, Puntland i midten og South-Central Somalia i sør. De tre regionene har hver sin hovedstad og regjering.
  • Redd Barna er en av de største bistands- og nødhjelpsorganisasjonene i landet, og samarbeider tett med myndighetene.
  • Somalia har i flere tiår vært rammet av konflikt, tørke, fattigdom og mangelfull styring.
  • Barns rettigheter står svakt. Tilgang til utdanning og helsetjenester er lite utviklet, matsikkerheten er dårlig og det er stor grad av vold og omsorgssvikt i samfunnet.
  • Redd Barna støtter spesielt myndighetenes arbeid for å styrke barns rett til utdanning og beskyttelse. Særlig gjelder dette tiltak for jenter og barn med funksjonshemninger, slik at flere kan gå på skolen, bli der lengre og med bedre resultater.
  • Redd Barna har i 2019 hatt et stort nødhjelpsprosjekt med midler fra African Development Bank, som har gitt mat og vann til 47.000 tørkerammede familier.

- Det har ikke vært lett å komme til denne landsbyen. Folk ønsket oss ikke akkurat velkommen. Men med masse hjelp og oppmerksomhet om dette problemet har vi klart å få hele landsbyen til å snakke åpent om temaet. Uansett hva de måtte mene, er samtalen viktig. Det er ikke så mange som støtter nulltoleranse ennå, men de finnes, sier hun.

Og i skolegården vet jentene hva de vil:

Stopp all omskjæring, roper de i kor!

Stopp all omskjæring!

Navnene til barna er endret i denne saken for å beskytte deres virkelige identitet.


ANDRE GIVERMULIGHETER

SMS: send REDDE til 2230 (75 kr/mnd) eller BIDRA til 2230 (200 kr) | Vipps: valgfritt beløp til 2230 | Konto: 8200 01 03000