Fra kulturskolen
til Stjernekamp

Ella Marie kommer fra Tana i Finnmark. I 2016 vant hun Sámi Grand Prix med en sang hun hadde skrevet selv, «Louddaearru» og i 2017 startet hun bandet ISÁK. Ella Marie har tatt Norge med storm, med det flere beskriver som «en magisk tilstedeværelse på scenen».

Men den unge artisten er opptatt av mer enn bare musikk. Blant annet har hun et sterkt engasjement for en inkluderende fritidsarena, for at barn og unge som for eksempel mangler kollektivtilbud, kan få buss til og fra ungdomsklubben. Og hun er brennende opptatt av å ta vare på, og videreføre det samiske språket.

Samisk på scenen

Hjemkommunen hennes Tana er en trespråklig kommune, hvor det snakkes norsk, samisk og kvensk. Selv snakker Ella Marie samisk som sitt morsmål. Det var moren som fikk henne til å prøve seg på scenen. 

- Jeg var seks år da jeg begynte på kulturskolen. Mamma er veldig glad i kultur, og spilte i revy selv. For henne var det naturlig å foreslå at jeg også skulle stå på scenen. Derfor meldte jeg meg på musikk, dans og drama-linjen på kulturskolen i Tana, sier hun.

Klassen hennes representerte Norge i mange internasjonale barneteaterfestivaler rundt om i Europa, og var på flere turneer gjennom hele grunnskolen.

- Det var en kjempeverdifull del av mitt liv. Jeg har fortsatt kulturskolen å takke for at jeg står på scenen i dag og er den jeg er når jeg opptrer, sier Ella Marie.

Barndomsminne ble kampsak

Selv om Ella Marie har gode minner fra kulturskolen, så husker hun godt at det var barn som ikke fikk være med, eller som falt utenfor miljøet på kulturskolen. 

- Vi har vel alle vært vitne til barn som blir mobbet eller faller utenfor. Det var flere norskspråklige som ville være med i vårt teaterstykke, men som ikke fikk være med fordi vi snakket samisk. Det gikk begge veier det der, sier hun.

Ella husker særlig godt hvordan en jente i nabolaget ble behandlet.   

- Mitt sterkeste minne om utenforskap fra barndommen må være om den ene jenta i nabolaget som var funksjonshemmet. Hun ble ofte mobbet. Det gjorde så sterkt inntrykk på meg, så det ble min kampsak å stå opp for henne. 

Ella Marie fortsatte å stå opp for at barn og voksne med nedsatt funksjonsevne skulle få delta i ulike fritidsaktiviteter.

Helt siden Ella Marie var bitteliten brukte hun og familien en uke på Helsesportsuka i Tana, arrangert av Lions Club. Det er en årlig sommerleir for barn og voksne med nedsatt funksjonsevne, som fortsatt arrangeres. Her kommer det både barn og voksne fra hele landet.  

Fikk på plass busstilbud

Ella Marie engasjerte seg også i andre spørsmål for barn og unge. Hun satt en periode som representant i Tana Ungdomsråd. Kampsaken hennes der ble å få på plass en egen bussrute som sørget for at ungdommer kom seg til klubbhuset. Siden Tana er en langstrakt kommune, med store avstander mellom boligområdene, jobbet Ella Marie for å få på plass en bussrute som kunne hente ungdommene og kjøre dem til klubbhuset i byen. 

- Jeg var selv helt avhengig av å få mamma og pappa til å kjøre meg overalt. Når jeg skulle på besøk, på skolen, på teater eller andre steder, så måtte de kjøre meg.

I Redd Barnas kampanje om retten til lek og fritid, kommer dette temaet med manglende busstilbud stadig opp. Geografisk avstand og dårlig kollektivtransport er barrierer som hindrer ungdom i å delta på fritidsaktiviteter.  

- Ungdomsrådet i Tana jobbet lenge for å få på plass en rute hvor du kunne bestille henting, hvis foreldrene dine ikke kunne kjøre deg. Flere i et nabolag bestilte sammen, slik at de kom seg til ungdomsklubben hver tirsdag og torsdag. Dette tilbudet fikk vi til, så det var jo utrolig gøy, sier Ella Marie. 

Dette busstilbudet er nå borte, men Ella Marie fortsatte å engasjere seg i både buss og kollektivtilbud da hun ble medlem i organisasjonen Natur og Ungdom i Alta. Hun ble med der da hun startet på videregående.  

Ble bedt om å snakke norsk

Da Ella Marie skulle begynne på videregående, måtte hun flytte fra Tana og den trygge, samiske hverdagen. Ungdomsskoletilbudet er lite i Tana så Ella Marie flyttet til Alta, Finnmarks største kommune. Der kunne hun fortsette med musikk og drama på skolen. Men det var ikke bare lett å flytte inn til storbyen. 

- Plutselig gikk jeg på norsk skole. Jeg måtte spille teater på norsk, jeg fikk nye venner som var norske, og måtte forholde meg til en helt ny kultur. 

Ella Marie opplevde ikke grov sjikane fordi hun var samisk. Men hun kjente likevel på en underliggende tone i hverdagen. 

- En setning som kom igjen og igjen, var «snakk norsk-replikken». Folk ba meg ofte om å være så snill å snakke norsk, ikke samisk. Det opplever jeg enda.

Ella Marie protesterte ikke nødvendigvis når folk ba henne snakke norsk. Hun valgte heller å snakke samisk i flere sammenhenger, selv om det var flere som ikke kunne språket.

- De ble naturligvis frustrerte, men jeg fortsatte likevel å snakke samisk. Flere ganger opplevde jeg at venner kunne finne på å si at samisk er et språk som ikke egner seg i offentligheten. Dette kunne skje rett etter at jeg hadde snakket samisk på telefonen. Folk jeg trodde var gode venner, kunne plutselig komme med sånne sårende replikker.

- Jeg vet at det er store utfordringer med å holde liv i det samiske språket. Jeg er stadig tilbake på min gamle skole for å motivere de unge til å snakke samisk. Men selv om undervisningen foregår på samisk, så snakker alle norsk i skolegården.  Derfor er det fremdeles en stor utfordring med å bevare språket vårt, mener Ella Marie. 

Hobbyen som tok over

Siden 2016 har Ella Marie satset på musikken, først som vinner av samiske Grand Prix, og året etter ved å starte bandet ISÁK. Det siste året har bandet vært i vinden.

Ella Marie tror at det var en lettelse folk å se at noen samer turte å lage samisk musikk, uten å bruke stereotypiene.

Gi barna gode minner

I Redd Barnas kampanje oppfordres alle til å si fra til sine ordførere om hva de skal gjøre for å få på plass et godt og inkluderende fritidstilbud til barn og unge i kommunen. Ella Marie har sterke meninger om hva ordføreren i Tana og andre kommuner burde prioritere.

- Alle ordførere må få inn med teskjeer at hvis de vil unngå fraflytting, så må de gi barna en fin barndom. De må prioritere tilbudet til barna. Det er viktigere å gi barn en god oppvekst enn å bygge en ny motorvei. 

Hun forteller at i hennes vennekrets fra teatergruppa på kulturskolen snakker de om at Tana var et paradis å vokse opp i.

- Vi ønsker alle å oppdra våre barn der. Det er fordi vi i den tiden vi var unge, så satset kommunen penger på kulturskolen. Det burde de begynne med igjen, det er en direkte innvestering i fremtiden.

Ella Marie blir så ivrig at hun nesten reiser seg opp når hun snakker om hvor viktig det er å satse på barna, også for å hindre at kommuner blir fraflyttet. 

- Gi barna i kommunen en barndom med gode minner, da vil de ønske å komme tilbake til det stedet de vokste opp, avslutter hun.