Foto: Redd Barna/Ingrid K. Lund
Kong Harald og barneminister Anniken Huitfeldt var til stede da Redd Barna og daværende generalsekretær Gro Brækken lanserte vår kampanje mot vold mot barn "Vennligst forstyrr!".

Formål: 
Sikre at ansatte kjenner og tar i bruk opplysningsplikten til barnevernet. Jfr. Lov om barneverntjenester § 6-4                                                    

Gjelder for:  
Skole-, SFO- og barnehagepersonalet. Beredskapsplanen gjelder ved overgrep fra voksne eller andre personer som er en del av barnets/elevens nettverk.

Når: 

  • Alle ansatte skal være oppmerksomme på barn som viser tegn eller gir signaler på at de utsettes for vold, overgrep/incest eller omsorgssvikt.
  • Ved mistanke om vold, overgrep/incest eller omsorgssvikt har ansatte uten hinder av taushetsplikten meldeplikt til barnevernet. (Rundskriv Nr.: Q-24/2005)

Hvordan: 

  • Alle ansatte skal være kjent med rutinene for å melde. Redd Barna oppfordrer til at rutinene gjennomgås minst en gang i året for alle ansatte, og ved alle ansettelser (også vikarer).
  • Barnehagen/skolen skal ha lav terskel for å melde fra om bekymring om vold eller overgrep.
  • Rektor/styrer har ansvar for å sende bekymringsmeldingen til barnevernet. (Se også under punkt ”ansvar”).
  • Ansatte i skoler og barnehager kan søke råd, også anonymt, i kommunens barneverntjeneste, hos politiet, helsestasjonen eller PP-tjenesten. Disse instansene kan delta i anonyme drøftinger med skoler og barnehager. Dersom kommunen har konsultasjonsteam kan man anonymt legge saken fram for teamet.
  • Et nært og åpent samarbeid med barnevernet og andre instanser som blir involvert, kan være nødvendig for å skjerme barnet i den første fasen.

Ressurser: 
Interne ressurser: Helsesøster, sosiallærer, eventuelt andre

Eksterne ressurser: Kommunens barneverntjeneste/konsultasjonsteam/helsestasjon/PP-tjeneste/BUP. Det anbefales å organisere et samarbeid for kontinuerlig dialog mellom disse tjenestene og skolen/barnehagen.

Dokumentasjon: 
Skriftlige rapporter av observasjoner som kan beskrive barnets situasjon, eller barnets opplevelse av situasjonen. Når, hvor og hva bør dokumenteres så konkret som mulig.

Ansvar: 
Rektor/styrer: Har ansvar for at rutinene er godt kjent og tilgjengelige for alle ansatte og at de følges. Rektor/styrer sender bekymringsmeldingen til barnevernet. Meldingen skal sendes raskt.

Ansatte: Alle ansatte er ansvarlig for å kjenne rutinene og melde fra til rektor/styrer hvis de er bekymret. Dersom ikke rektor/styrer følger opp, har den ansatte likevel plikt til å melde fra til barnevernet. 

Informasjon til foreldre/foresatte:
Informasjon til foreldre/foresatte om bekymringsmeldingen bør avklares med barnevernet eller politiet i forkant. Det kan være behov for å sikre barn før foreldre informeres.

Referanser til lover og forskrifter:      
Barnehageloven kap. 6, §§ 22 og 23
Opplæringsloven kap.15 § 15-3
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler § 5
Lov om barneverntjenester kap. 4 og kap. 6 § 6-4
Straffeloven § 139
Rundskriv Q-24/2005

Dette er punkter Redd Barna har utarbeidet på bakgrunn av beredskapsplanen til Brattås skole i Porsgrunn, og er ett eksempel på hvordan en beredskapsplan/rutiner kan se ut.

Aktuelle veiledere fra Barne- og likestillingsdepartementet


Opplysningsplikten til barnevernet:
Uten hinder av taushetsplikten, skal skole/barnehage gi opplysninger til barneverntjenesten dersom det er grunn til å tro at et barn er utsatt for mishandling, overgrep/incest, omsorgssvikt eller når et barn har vedvarende alvorlige adferdsvansker.

Hvem har opplysningsplikt til barnevernet?
Den lovpålagte opplysningsplikten gjelder for alle som arbeider i offentlige instanser og tjenester, samt for organisasjoner og private som utfører arbeid eller tjeneste for stat, fylkeskommune eller kommune.

Opplysningsplikten er et selvstendig og personlig ansvar.

Når har du opplysningsplikt?
Du har opplysningsplikt til barneverntjenesten når du har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Dette følger av Lov om barneverntjenester
§ 6-4,

Utdrag fra:
Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

”Opplysningsplikt kan både innebære en plikt til å gi opplysninger på eget initiativ, og en plikt til å gi opplysninger etter pålegg. Når opplysningsplikten inntrer skal opplysninger gis til barnevernet. Da settes taushetsplikten til side”.

Utdrag fra:
Rundskriv Nr.: Q-24/2005: Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten

Barnevernets oppgaver

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.
For at barnevernet skal kunne ivareta denne oppgaven er barnevernet avhengig av at andre som kjenner barnets situasjon melder fra til den kommunale barneverntjenesten. Opplysningsplikten er lovpålagt og er begrunnet i barnevernets behov for å motta opplysninger.

Når barneverntjenesten mottar en melding som gjelder bekymring for et barn, plikter den å vurdere bekymringsmeldingen innen en uke, og eventuelt følge opp med videre undersøkelser. Dersom undersøkelsen viser at det er behov for det, skal barneverntjenesten sette i verk nødvendige tiltak for å hjelpe barnet.

Redd Barna har laget en workshop for ansatte i barnehager, skoler og helsestasjoner om hvordan de kan lage gode beredskapsplaner mot vold og seksuelle overgrep. Last ned workshopmateriellet her >