Dette mener Redd Barna om statsbudsjettet

Et budsjett som ikke tar tak i den økende familiefattigdommen i Norge, og som fortsatt er langt fra å ta klimakrisen på alvor.

Illustrasjonsbilde av et lite barn iført slitte snekkerbukser som stirrer i kamera mens hen holder et kosteskaft bak nakken. Brukt i forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet 2022.
Illustrasjonsfoto

Dagens statsbudsjett bekjemper ikke den økende fattigdommen blant barnefamilier, mener Redd Barna. Regjeringen må øke bevilgningene til barn som lever i vedvarende lavinntekt i Norge, og til å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn og unge. Redd Barna mener også at barnetrygden må økes, og at antallet kvoteflyktninger må opp.

På den internasjonale arenaen er Redd Barna glad for økningen i bistandsbudsjettet, men kritiserer nok en gang at utgiftene til flyktninger i Norge legges inn under bistand.

Hva mener Redd Barna om…?

  • Redd Barna applauderer at økningen i bistandsbudsjettet sørger for å nå målet om 1 prosent av BNI (Bruttonasjonalinntekt per innbygger).
  • Utgiftene til flytkninger bør ikke legges inn under bistandsbudsjettet. Dette er noe Redd Barna har vært motstander av i alle år fordi vi mener bistanden skal gå til fattigdomsbekjempelse og utvikling, ikke til utgifter i Norge. 
  • Redd Barna mener regjeringen tar et skritt i riktig retning når de øker klimafinansieringen, samtidig mener vi at Norge er langt fra å ta sin rettferdige andel av regningen.
  • Klimafinansering må økes drastisk i tråd med en rettferdig ansvarsfordeling, der økningen kommer i tillegg til eksisterende bistand.
  • Minst 50% av finanseringen må gå til klimatilpasning, spesielt til lavinntektsland og lokalsamfunn.
  • Det må nedsettes et offentlig utvalg for å lage en plan for hvordan vi skal øke Norges klimafinansiering i tråd med en rettferdig ansvarsfordeling, dvs. minst 65 mrd.kr. årlig, hvordan den skal innrettes, og hvordan nivået skal utvikle seg over tid.
  • Barnetrygden bør økes og styrkes. Økningen i barnetrygden i budsjettene for 2020 og 2021 var en viktig start, men Redd Barna mener barnetrygden må økes for alle barn opp til 18 år, ikke bare for barna under seks. I statsbudsjettet for 2022 står barnetrygden på stedet hvil.
  • Statsbudsjettet nevner ikke den urettferdige praksisen hvor barnetrygden blir fratatt de fattigste barnefamiliene, som praktiseres i to av tre kommuner i dag. Redd Barna mener dette bør bli ulovlig.
  • Redd Barna mener at dette statsbudsjettet ikke gjør nok for å redusere den økende familiefattigdommen i Norge. Mer enn 1 av 10 barn i Norge vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. De siste 20 årene har familiefattigdommen i Norge mer enn tredoblet seg, og koronapandemien har forsterket ulikhetene
  • Redd Barna mener at Norge bør øke antall kvoteflyktninger til 5000, og ikke videreføre kvoten på 3000 slik budsjettet for neste år legger opp til.
  • Antallet asylsøkere som kommer til Norge er rekordlavt, samtidig som antall mennesker på flukt globalt er historisk høyt. Redd Barna mener også at mennesker som Norge relokaliserer må komme i tillegg til kvoteflyktningene.

1 av 20 barn har opplevd seksuelle overgrep fra en voksen, og 1 av 5 barn har opplevd en form for fysisk vold hjemme. Redd Barna ber den nye regjeringen om en satsing på 50 millioner kroner i skoler og barnehager for å forebygge og avdekke vold og overgrep. Dette legger ikke statsbudsjettet som ble lagt fram i dag opp til.

  • Det er svært positivt at regjeringen foreslår å opprettholde sterk støtte til global helse i 2022. Helseposten har økt med nesten nesten 200 millioner kroner, blant annet for å innfri langsiktige forpliktelser til Vaksine-alliansen GAVI. Det er helt nødvendig at Norge fortsetter å legge penger på bordet for å bekjempe pandemien globalt, og den nye regjeringen må verne om disse midlene. 
  • Innsatsen for bedre matsikkerhet og ernæring styrkes på flere områder, men Redd Barna mener det trengs mer for å møte de enorme utfordringene med underernæring. Pandemien har ført til økt matusikkerhet i mange land, og så mye som 9.3 millioner flere barn vil bli underernært innen 2022 som følge av pandemien.
  • Redd Barna synes det er gledelig å se at regjeringen har lagt opp til en egen prioritering innenfor klimatilpasset matproduksjon.

Forslaget til budsjettet viser at regjeringen tar den store utdanningskrisen på alvor. Det har stor betydning for de aller fattigste, og særlig jenter, som står i fare for å ikke komme tilbake til skolebenken når skolene åpner igjen

– Klimafinansieringen må ikke gå på bekostning av fattigdomsbekjempelse

Redd Barna mener regjeringen tar et skritt i riktig retning når de øker klimafinansieringen, samtidig mener vi at Norge er langt fra å ta sin rettferdige andel av regningen.

– Klimatilpasning handler ikke om å være snille med andre, det handler om at Norge skal betale for konsekvensene av våre egne utslipp. Det er derfor det er så viktig at det ikke går på bekostning av fattigdomsbekjempelse. Da fratar vi folk bistand for at vi skal ha råd til å betale for eget oljesøl, sier Gunvor Knag Fylkesnes, direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna.

Vi må ikke frata folk bistand for å ha råd til å betale for eget oljesøl.

Gunvor Knag Fylkesnes, direktør for politikk og samfunn, Redd Barna
Pressebilde av Gunvor Knag Fylkesnes i forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet 2022.
Gunvor Knag Fylkesnes, direktør for politikk og samfunn i Redd Barna

Redd Barna applauderer at økningen i bistandsbudsjettet sørger for å nå målet om 1 prosent av BNI (Bruttonasjonalinntekt per innbygger), men etterlyser samtidig at Norge blir så ambisiøse som klimakrisen faktisk krever at vi er fremover.

– Norge bør bevilge 65 milliarder årlig til klimafinansiering dersom vil skal ta vår rettmessige andel av kostnadene, ifølge Stockholm Environment Institute. Det sier seg selv at de landene som har forurenset mest sitter med et enormt moralsk ansvar overfor de barna som nå vokser opp, sier Knag Fylkesnes. 

Gjør det ulovlig å ta barnetrygden fra de fattigste familiene

Statsbudsjettet nevner ikke den urettferdige praksisen som praktiseres i to av tre kommuner i dag. Der blir de fattigste barnefamiliene fratatt barnetrygden. Å miste barnetrygden har store konsekvenser for familiene det gjelder. Barnetrygden er den enkeltstøtten som har størst betydning for å redusere fattigdom blant barnefamilier.

Hvorfor blir noen familier fratatt barnetrygden?

Dette kalles avkortning av sosialhjelp, og betyr at noen kommuner kutter sosialhjelpen tilsvarende summen av barnetrygden

– Dette statsbudsjettet gjør ikke nok for å redusere den økende familiefattigdommen i Norge. Norge er inne i en fattigdomskrise der mer enn 115.000 norske barn lever i familier med veldig dårlig råd, såkalt vedvarende lavinntekt, sier Monica Sydgård, leder for Redd Barnas Norgesprogram.

Mer enn 1 av 10 barn i Norge vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. De siste 20 årene har familiefattigdommen i Norge mer enn tredoblet seg, og koronapandemien har forsterket ulikhetene. Redd Barna mener statsbudsjettet burde ha kommet med en merknad som gjør praksisen med avkorting ulovlig. Det burde vært satt av rundt 400 millioner kroner for å kompensere kommunene som i dag tar pengene fra familiene. Men det er ikke gjort i årets budsjett.  

Barnetrygden må økes og styrkes

Økningen i barnetrygden i budsjettene for 2020 og 2021 var en viktig start, men Redd Barna mener barnetrygden må økes for alle barn opp til 18 år, ikke bare for barna under seks. I statsbudsjettet for 2022 står barnetrygden på stedet hvil.

– Det koster å ha store barn også. Hadde man prisjustert barnetrygda for alle barn, ville mange tusen barn blitt løftet ut av fattigdom, sier Monica Sydgård, leder i Redd Barnas Norgesprogram.

(Artikkelen fortsetter under oppropet)

Opprop - Forby avkorting av barnetrygd

Trenger en satsing på vold og overgrep

Redd Barna ber den nye regjeringen om en satsing på 50 millioner kroner i skoler og barnehager for å forebygge og avdekke vold og overgrep. Dette legger ikke statsbudsjettet som ble lagt fram i dag opp til.

Pressefoto av Monica Sydgård i forbindelse med statsbudsjettet 2022.
Monica Sydgård, leder for Norgesprogrammet i Redd Barna.

I dag har 1 av 20 barn har opplevd seksuelle overgrep fra en voksen, og 1 av 5 barn har opplevd en form for fysisk vold hjemme. Halvparten har aldri fortalt det til noen. Etter pandemien har antall anmeldelser på vold og overgrep mot barn økt flere steder i landet.

– Redd Barna ber vår nye regjering om å sette i verk et nasjonalt kompetanseløft om seksualitet, vold og seksuelle overgrep for ansatte i skoler og barnehager. Et slikt løft må gi god opplæring for alle som jobber i skoler og barnehager, slik at de er i stand til å gi barn kunnskap om seksualitet, vold og overgrep, og vet hva de skal gjøre når de er bekymret, sier Sydgård.

Øke antallet kvoteflyktninger

Redd Barna mener også Norge bør øke antall kvoteflyktninger til 5000, og ikke videreføre kvoten på 3000 slik budsjettet for neste år legger opp til. Ordningen er koordinert av FN som ber oss om å ta imot flere.    

– Kvoteflyktninger er de aller mest sårbare, og da spesielt barna og barnefamiliene. Antallet asylsøkere som kommer til Norge er rekordlavt, samtidig som antall mennesker på flukt globalt er historisk høyt. Vi mener også at mennesker som Norge relokaliserer må komme i tillegg til kvoteflyktningene, sier Sydgård.

Utdanningskrisen blir tatt på alvor

Redd Barna mener det er helt nødvendig at regjeringen øker satsingen på utdanning i en tid hvor en fjerdedel av verdens utdanningssystemer er på randen av kollaps, etter snart to år med pandemi.

– Dette er godt nytt for barns framtid. Forslaget til budsjettet viser at regjeringen tar den store utdanningskrisen på alvor. Det har stor betydning for de aller fattigste, og særlig jenter, som står i fare for å ikke komme tilbake til skolebenken når skolene åpner igjen, sier Gunvor Knag Fylkesnes. 

En skoleklasse i Den demokratiske republikken Kongo
Illuastrasjonsfoto

Sterk støtte til global helse

Regjeringen foreslår å opprettholde sterk støtte til global helse, men kunne gjort mer for å møte de enorme ernæringsutfordringene. 

Det er svært positivt at regjeringen foreslår å opprettholde sterk støtte til global helse i 2022. Helseposten er økt med nesten nesten 200 millioner kroner, blant annet for å innfri langsiktige forpliktelser til Vaksine-alliansen GAVI. Det er helt nødvendig at Norge fortsetter å legge penger på bordet for å bekjempe pandemien globalt, og den nye regjeringen må verne om disse midlene. 

Etterlyser mer til globale ernæringsutfordringer

Det er også positivt at Norge fortsetter å støtte opp om viktige tiltak for å styrke helsesystemer, støtte innføring av universell helsetilgang, og at de fortsatt prioriterer mødre- og barnehelse, samt seksuelle og reproduktive rettigheter. 

Innsatsen for bedre matsikkerhet og ernæring styrkes på flere områder, men Redd Barna mener at regjeringen burde lagt enda mer penger på bordet for å møte de enorme utfordringene med underernæring. Pandemien har ført til økt matusikkerhet i mange land, og så mye som 9.3 millioner flere barn vil bli underernært innen 2022 som følge av pandemien. På toppen av dette kommer konsekvensene av klimakrisen, men her er det gledelig å se at regjeringen har lagt opp til en egen prioritering innenfor klimatilpasset matproduksjon. 

Aktuelle saker: