Barna lider etter krigen om Nagorno-Karabakh

Vinteren på vei og koronatallene skyhøye. Dette kan føre til en humanitær katastrofe.

Mandag 9. november inngikk Armenia og Aserbajdsjan en våpenhvile som endte den seks uker lange krigen hvor tusenvis ble drept.

– Våpenhvilen er skjør og hundretusenvis er rammet av konflikten. Derfor er det viktig at humanitære organisasjoner får adgang til å starte opp helt nødvendig humanitær bistand på begge sider av konflikten, sier Kay Asbjørn Schjorlien, seniorrådgiver i Redd Barna. 

Fredsforhandlinger siden 1994

Konflikten strekker seg langt tilbake. Den første Nagorno-Karabakh-krigen startet i 1988. 

Bakgrunnen var at den etniske armenske majoriteten i Nagorno-Karabakh erklærte uavhengighet. Avgjørelsen ble fordømt av den aserbajdsjanske befolkningen. 

Rundt 30.000 mennesker mistet livet i den første krigen, rundt en million ble forflyttet.

Russland fremforhandlet en våpenhvile i mai 1994, og siden da har det pågått stadige fredsforhandlinger som ikke har lyktes, frem til nå.

Aserbajdsjan militært overlegen  

Nagorno-Karabakh er et fjellområde mot grensen til Armenia i Aserbajdsjan, der 90 prosent er etniske armenere. Under den forrige krigen okkuperte Armenia ikke bare Nagorno-Karabakh, men også syv omkringliggende distrikter, der befolkningen var aserbajdsjanere. Disse ble deportert.

Distriktene er nesten dobbelt så stort som Nagorno-Karabakh, og det er disse områdene aserbajdsjanske myndigheter kjempet for å få tilbake.  

Nå er det Aserbajdsjan som hadde overtaket. Gigantiske inntekter fra olje- og gasseksport har ført til at landet bruker fem ganger mer på militæret enn Armenia.

Den aserbajdsjanske presidenten har de siste årene møtt motstand fra en voksende opposisjon i landet. Lovnadene om å returnere flyktningene til sine hjem har vært viktig for å beholde makten. 

Kan utvikle seg til en stedfortrederkrig 

Nagorno-Karabakh er internasjonalt anerkjent som en del av Aserbajdsjan, og landets tette bånd til NATO-landet Tyrkia gjør konflikten enda mer vanskelig. Armenia har forsvarsavtale med Russland og russiske militærbaser i landet.

– Hvis våpenhvilen brytes kan konflikten eskalere og utvikle seg til en stedfortrederkrig mellom NATO-land og Russland, sier Kay Asbjørn Schjorlien.  

I den armenske fløyelsrevolusjonen våren 2018 gikk Nikol Pashinyan, Armenias statsminister, til valg på å gjøre landet mer demokratisk, og samarbeid med Vesten. Dette ble av Moskva sett på som et svik. 

– Nå som Pashinyan er helt avhengige av velvilje fra Moskva, hva skjer da med de demokratiske ideene? Og har den manglende støtten fra Moskva ført til at Aserbajdsjan så en mulighet til å gjenoppta krigen, uten at Moskva ville bry seg? sier Schjorlien.

Barna sterkt preget av situasjonen 

Begge land er hardt rammet av krigen, samtidig med den pågående koronaepidemien, noe som gjør situasjonen enda mer prekær. 

– Barn som ankommer fra Nagorno-Karabakh er i en svært vanskelig situasjon, etter å ha vært vitne til bombing, tap av hjem og kjære. Høye nivåer av nød er merkbart blant alle, derfor er psykososial støtte helt nødvendig for både barn og voksne, sier Schjorlien.

Barna er svært deprimerte og engstelige for sine familiemedlemmer som ikke er sammen med dem; mange har søvnproblemer. Det er også få steder for de fordrevne familiene å oppholde seg.

Barnehager, hoteller og herberger er overfylte; det er mangel på sanitære anlegg, senger, og liten plass til store familier, dette påvirker barns velvære og verdighet.

Barna er svært deprimerte og engstelige for sine familiemedlemmer som ikke er sammen med dem; mange har søvnproblemer.

Kay Asbjørn Schjorlien, seniorrådgiver i Redd Barna

Dette gjør Redd Barna

Redd Barna har fått støtte fra Utenriksdepartementet til å starte opp humanitær bistand for å sikre at konfliktrammede barn og deres omsorgspersoner får tilgang til nødhjelp som varme klær og psykososial støtte i grensebyen Goris, og provinsen Siunik i Armenia.

I tillegg vil Redd Barna blant annet opprette barnevennlige oppholdsrom for å øke barns tilgang til trygge miljøer, gode fritidsaktiviteter og skolegang, noe som vil fremme deres velvære og identifisere barn som trenger ekstra støtte.

– Vi vil også distribuere hygienesett, inkludert beskyttelse mot korona, samt varme klær, mat, samt gi ut utstyret som trengs til de som tar seg av nyfødte barn, sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna.

Redd Barna vil bygge opp kapasiteten til lokale aktører for å levere sikker og upartisk humanitær bistand av god kvalitet. Støtten fra Utenriksdepartementet til Redd Barna er avgjørende for å hjelpe de konfliktrammede barna fra Nagorno-Karabakh.

– Barna rammet av krigen går en iskald vinter i møte. Det er avgjørende at de får hjelp og at Norge og resten av verdenssamfunnet bidrar til å finne løsninger for varig fred i området. Enhver krig er en krig mot barn, sier Birgitte Lange.