Katastrofeforebygging

Klimaendringer har ført til økning i antall naturkatastrofer. Men god forebygging kan spare både liv og store verdier.

Derfor er det viktig at det internasjonale samfunnet er føre var når det gjelder naturkatastrofer.

Åtte år gamle Justin bor i nærheten av Tacloban, i regionen som ble hardest rammet av tyfonen Haiyan på Fililppinene i 2013. Etter tyfonen ba barna selv om å bli delaktige i det forebyggende arbeidet, for å være bedre rustet om noe lignende skulle skje igjen.
Foto: Redd Barna/Jonathan Hyams

Sparer liv og penger

Naturkatastrofer rammer barn hardest.

Barn er fysisk og psykisk dårligere rustet til å håndtere naturkatastrofer enn voksne. I tillegg er barn ofte ekskludert fra informasjon og forebyggingsprosesser som kunne gjort det lettere å forberede seg på kriser og forstå advarsler. Klimaendringene øker både hyppigheten av og intensiteten i naturkatastrofer og i framtiden vil barn utsettes for økt flom, tørke, stormer og annet ekstremvær.

For å redusere sårbarheten barn har i møte med naturkatastrofer jobber vi med katastrofeforebygging og klimatilpasning. Forebygging og tilpasning handler om å styrke lokalsamfunnenes evne til å håndtere naturhendelser og redusere katastrofeomfanget. Forebyggingsarbeid sparer både liv og penger. Katastrofeforebygging må rettes inn mot å innfri barns rettigheter og sikre deres aktive deltakelse, slik at tiltakene er best mulig tilpasset deres behov.

Naturkatastrofer er både en årsak til og effekt av fattigdom i vårt arbeid med fattigdomsbekjempelse har vi derfor en helhetlig tilnærming hvor vi jobber for å redusere sårbarhet for naturhendelser. På den måten unngår vi at naturkatastrofer reverserer framgangen vi ser på fattigdomsreduksjon. Katastrofeforebygging er limet mellom utviklingsarbeid og humanitær respons og sikrer at vi hele tiden følger føre var – prinsippet.

Slik forebygger vi

Det er mange måter å redusere sårbarheten for naturkatastrofer. Redd Barna jobber for å se bistand og nødhjelp i sammenheng, og at innsats settes inn for å redusere sårbarhet og risiko for å bli utsatt for krig, konflikt og naturkatastrofer. Det er viktig å tenke langsiktig og integrere forebygging i samfunnsplanleggingen. For eksempel jobber vi med katastrofeforebygging i skolen. Vi jobber for at skolebygningene skal være trygge, at skolen har planer for å håndtere katastrofer og å redusere sårbarhet gjennom utdanning ved å inkludere kunnskap om katastrofeforebygging og klimatilpasning i undervisningen.

Redd Barna støtter også forebyggende prosjekter i ekstra utsatte områder. Dette kan være å plante mangrovetrær, bygge katastrofesikre bygninger, forberede evakueringsruter og installere systemer for tidlig varsling av en kommende naturkatastrofe. Vi jobber sammen med barn og barna deltar aktivt i katastrofeforebyggingsarbeidet vårt. Slik sikrer vi at deres stemmer blir hørt og at den kunnskapen de har om sitt liv og sine omgivelser blir ivaretatt.

Redd Barna fokuserer på langsiktighet og integrerer forebygging i samfunnsplanleggingen. For eksempel jobber vi med katastrofeforebygging i skolen.
Foto: Redd Barna

Forebygging virker

4000 mennesker døde da syklonen Sidr traff Bangladesh i november 2007. Da sikret en god kriseberedskapsplan at ofrene ble raskt evakuert. Til sammenlikning tok en tilsvarende sterk syklon livet av 140 000 mennesker i Bangladesh i 1991 – før landet hadde satset på katastrofeforebygging.

Denne positive erfaringen fra Bangladesh står i skarp kontrast til Burma. Da syklonen Nargis rammet landet i mai 2008, eksisterte det knapt en eneste kriseplan i landet. Følgelig ble både dødstallene og ødeleggelsene mye høyere enn i Bangladesh.

Dette viser at katastrofeforebygging virker!

Forebygging virker. God kriseberedskap redder liv i områder rammet av flom og ekstremvær. Bildet er fra Pakistan.
Foto: Redd Barna/Colin Crowley

Synes du flere burde lese dette?