-
(29.04.2011)
Det er fredag og siste arbeidsdag før helgen. Det hersker en hektisk tilstand her da noen ansatte skal reise hjem for helgen, noen har en uke avslapping og noen skal ha ferie. Flyet går klokken 10.00 og det er tusen beskjeder som går frem og tilbake før avreise.
Les mer
-
(22.04.2011)
Etter å ha vært på trening i Nairobi i en uke om ”best interest determination” (= trening i et besluttningssystem om langvarige løsninger til barnets beste) kom jeg til Kakuma i går. Treningen i Nairobi var bra, og jeg traff mange nye og hyggelige kollegaer i FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Jeg ble også bedre kjent med organisasjonen. For selv om jeg har vært ute på oppdrag før, er UNHCR ny for meg som arbeidsgiver, og hver organisasjon har sitt eget ”stammespråk”.
Les mer
-
(18.04.2011)
Av og til husker man ting fra barndommen som ikke er særlig nyttig, men som man ikke klarer å riste av seg. For min del er en slik ting adressen min fra den tiden jeg bodde i Kobe på tidlig ’70-tallet: 13-22, 4 Chome, Shinohara, Kitamachi, Nada-Ku, Kobe, Japan.
Les mer
-
(12.04.2011)
Mange her snakker om at katastrofen ville vært mye større – i form av antall omkomne og skadde – om japanerne ikke hadde vært så gjennomorganiserte som de er. Når millioner av mennesker rammes av jordskjelv og tsunami, så blir liv reddet av at evakueringsplaner allerede er på plass, at de er gjennomdrillet og at de blir fulgt.
Les mer
-
(11.04.2011)
I dag er det en måned siden jordskjelvet, faktisk mens jeg skriver disse ordene på timen da tsunamien traff land. Det er tid for stillhet og å minnes sine nærmeste, noe hele Japan tar del i.
Les mer
-
(06.04.2011)
Redd Barna i Japan gjør en viktig jobb når det gjelder å tilby aktiviteter til barn som fortsatt bor på evakueringssentre. Snart er det skolestart og nytt skoleutstyr kommer også godt med.
Les mer
-
Philip: Tilbake i Japan
(05.04.2011)
Jeg glemte å nevne at å lande på Narita flyplass for meg er som å komme hjem. Jeg bodde nemlig i dette landet i fire år som ung gutt på begynnelsen av 1970-tallet. Jeg var fem da familien flyttet fra Helsinki, Finland til Kobe, Japan. Det skjedde for øvrig om bord i et lasteskip fra Southampton, som tok sju uker å komme frem.
Vi bodde i Kobe, oppe ved Mount Rokko. Jeg kan adressen min utenat fortsatt, men husker ikke mye japansk.
Andre gang jeg kom til Japan var i januar 1995. Som utenriksmedarbeider i Dagsavisen ble jeg invitert av den japanske ambassaden i Oslo. Alt lå til rette for et gjenbesøk til Kobe, men det skulle ikke skje. Jeg våknet tidlig en morgen på hotellrommet i Tokyo av bevegelser i rommet. Tittet ut av vinduet, men alt så greit ut. Slo på CNN et par timer senere og fikk vite at det hadde vært stort jordskjelv i Kobe, 40 mil unna. Redaksjonen hjemme var fornøyd med allerede å ha sin mann på plass i Japan. Men noen tur til Kobe ble det ikke. Veiene var ødelagt og kaoset fullstendig.
Nå er jeg her for tredje gang. I dag skal jeg møte kollegene på kontoret til Redd Barna i Japan.