Kambodsja 30 år etter

Det opprinnelige skolebygget Tuol Sleng ligger badet i svak ettermiddagssol. Fra utsiden ser Pol Pot og Røde Khmers tidligere fengsel og tortursenter kalt S-21 ut som et hvilket som helst bygg med en grønn hageflekk i midten. Men det tar ikke lang tid før følelsen av uhygge kommer.

Dokumenterte overgrepene
Fengslet var myntet på fiender av regimet og omfattet bønder og Røde Khmer-soldater så vel som intellektuelle, studenter og høytstående politikere. Den kvinnelige guiden fører oss først til A-blokka der fanger av høytstående rang, ofte fra Røde Khmers egne rekker, lå lenket til sengene i hvert sitt torturrom. De kunne være lenket fast til sengen i opp til seks måneder. De som overlevde torturen ble enten drept på stedet eller overført til utryddelsesleire.
 
- Fangene fikk bare tre skjeer ris om dagen, og ble torturert to ganger daglig, forteller guiden. Ved sengene ligger forskjellige torturredskaper, på veggen er det bilder av ofrene. Torturen og fangene er godt dokumentert. Da vietnameserne etter invasjonen ankom S-21 i 1979, fant de til sammen fire tusen bilder. Etter å ha vist oss cellene i A-blokka tar hun oss videre.

I rom etter rom henger bilder av fanger. Mange av dem er barn og unge. Bare sju av de mange som var i fengselet i tiden før vietnameserne kom, overlevde.

- Flesteparten av fengselsvokterne var barn i alderen 10-15 år. Mange var blitt rekruttert til Røde Khmer med tvang, andre hadde vervet seg frivillig som soldater på grunn av motstand mot militærdiktaturet, forteller hun. De fleste startet sin karriere i S-21 som vanlige barn, men endte opp som torturister.  

Ti år og alene
Guiden vår var ti år da det skjedde. Ti år da Kambodsja ble stilt tilbake til år null, og hun i likhet med mange barn ble skilt fra foreldre og søsken, og sendt til landsbygda for å bygge opp et stort, nasjonalt jordbrukskooperativ. I løpet av to uker var Phnom Penh og alle større byer lagt øde. Verken barn, eldre, syke eller uføre ble spart, alle ble beordret til lange marsjer ut på landsbygda.

- De drepte faren min, flere av søsknene mine og mange andre familiemedlemmer. Da vi ble beordret ut av byen, ble jeg sendt langt bort helt alene. Vi hadde knapt klær, sov ute og fikk nesten ingenting å spise. Vi jobbet over 12 timer om dagen, og mange av barna rundt meg døde av utmattelse og mangel på mat, forteller guiden med lav stemme.

Hun forteller at hun det første året som guide gråt nesten hver dag etter jobb. Minnene ble for sterke. Hun fortsatte allikevel. 

- Noen må fortelle omverdenen hva som skjedde, sier hun.

Utdanning og foreldrekontakt

- Det er viktig å kjenne Kambodsjas nære historie for å forstå utfordringene landet står overfor, sier Sigurd Johns, rådgiver i Redd Barna.

Han har jobbet flere år på Redd Barnas kontor i Kambodsja, og sier at vi ikke bare står vi overfor gjenoppbyggingen av et ødelagt land.

- Menneskene og mellommenneskelige relasjoner ble ødelagt under Røde Khmer. Noe av det som har stått mest i veien for gjenoppbyggingen av landet, er mangelen på tillit. En tillit ødelagt av et regime som satte angiveri i system. Det vi så eksempel på i Tuol Sleng viser angiveriet i sin mest ekstreme form, sier Johns.

Mange av barna som opplevde Pol Pots og Røde Khmers regime på kroppen er i dag foreldre. De er foreldre som ble fratatt barndommen, utdanningsmuligheter og i verste fall sine egne foreldre. Mange har vokst opp uten gode referanser til hva det vil si å være far eller mor, og sliter i forhold til oppfostringen av egne barn.

- Redd Barna satser på utdanning for å styrke barn og ungdom i fremtidens Kambodsja. På grunn av foreldrenes opplevelser legges det ekstra stor vekt på kontakten mellom foreldrene og skole, avslutter Johns.

-> Les om Redd Barnas arbeid i Kambodsja her