|
1946 16. april 1946 vedtar Norges Barnevernsråd å opprette Norges Barnevernsråds Arbeidsutvalg for Internasjonal Barnehjelp (Redd Barna), med Sigrid Helliesen Lund som formann.
1948 Redd Barna blir omorganisert til en selvstendig organisasjon med egne statutter. Aase Lionæs blir valgt som formann på det konstituerende møtet 16. januar 1948. |
| |
|
1961 Dette året er organisasjonen for første gang med på et planlagt, flerårig prosjekt i et utviklingsland: kampen mot lepra (spedalskhet) i Tanzania, i samarbeid med Rädda Barnen. 1963 Redd Barna har Operasjon Dagsverk for første gang. 80.000 kroner blir brukt til å bygge skoler i Algerie, drevet av Kvekerhjelpen. | ||
|
1975 Kampanjen ”Etiopia sulter” på valgdagen i oktober gir fem millioner kroner og ”Den mest vellykte innsamlingsaksjon i Redd Barnas historie”. 1976 Et jordskjelv i Guatemala tar mer enn 25 000 menneskeliv. Katastrofen fører til et banebrytende samarbeid mellom flere Redd Barna organisasjoner. Samtidig er det bakgrunnen for nye måter å jobbe på og faktisk en ny internasjonal organisasjon: Redd Barna-alliansen. |
| |
|
1978 Redd Barna har NRKs TV-aksjon for første gang. Resultat: 44,2 millioner kroner, 3 500 nye faddere, 800 nye medlemmer og 750 venner. 1989 FNs generalforsamling vedtar Konvensjonen om barnets rettigheter 20. november. Idégrunnlaget og hovedtyngden av virksomheten gjør at Redd Barna nå definerer seg som en barnerettighetsorganisasjon. 1990 Redd Barna har NRKs TV-aksjon. Resultat: 139 millioner kroner, 12.000 nye faddere. Verdens første toppmøte om barn blir holdt i New York. 1995 PRESS – Redd Barna Ungdom starter sin første gruppe. Region Øst blir opprettet, med kontor ved hovedkontoret. Region Nord blir tilknyttet regionkontoret i Trondheim, men får en egen medarbeider i Tromsø i 2003. 2003 Redd Barna har NRKs TV-aksjon. Resultat: 158 millioner kroner. 2006 Redd Barna i Norge fyller 60 år og feirer over hele landet. | ||
|
“I believe we should claim certain rights for children and labour for their universal recognition” Eglantyne Jebb, 1923. Grunnlegger av det som i dag er Save the Children – Redd Barna.
I 1919 grunnla Eglantyne Jebb (1876-1928) det som i dag er blitt en verdensomspennende allianse som kjemper for barn; Save the Children - Redd Barna.
Barns vanskelige situasjon etter andre verdenskrig var den direkte årsaken til at Redd Barna ble etablert i Oslo 16. april 1946. I denne perioden var Redd Barna et samarbeidsorgan for en rekke organisasjoner, blant annet Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Norske Kvinners Sanitetsforening og Nationalhjelpen mot tuberkulose. Oppgavene i starten gikk ut på å følge opp det som ble karakterisert som nervøse barn her hjemme og barn i fysisk og psykisk krise i tre andre europeiske land. Barn fra Tsjekkoslovakia, Østerrike og Tyskland ble tilbudt et tre til seks måneders opphold i Norge, og i alt mottok Norge omlag 2000 barn i denne perioden.
I 1948 ble Redd Barna opprettet som en selvstendig organisasjon, med Aase Lionæs som formann. Helliesen Lund skriver at ”fra da av kom det virkelig fart i Redd Barnas arbeid”. Frivillig innsats var noe av det som preget Redd Barna aller mest denne første tiden, ikke minst med tanke på alle institusjonene de fikk startet her i landet. I denne perioden av gjenreising etter krigen i praktisk talt hele Europa var det enormt store mangler på alle områder i samfunnet. I vårt eget land gjorde framtidshåpet, optimismen og iveren sitt til at både styresmakter og folk flest sto og trippet for å komme i gang.
Utover 60-tallet ble arbeidet for første gang rettet mot utviklingsland, først og fremst i Afrika, og særlig på helsesektoren. I 1961 gikk organisasjonen for første gang inn i et konkret hjelpeprosjekt i et utviklingsland. Sammen med Rädda Barnen satte Redd Barna i gang et prosjekt som tok sikte på å bekjempe spedalskhet i Tanzania.
Et hjertesukk fra 1965 viser hvor påtrengende dette føltes: ”Utviklingslandene med deres nød rykker oss stadig nærmere inn på livet, og nødlidende barn ber om vår hjelp fra alle kanter av verden.”
I følge formann Arne Bonde ble den mest vellykte innsamlingsaksjon i Redd Barnas historie gjennomført på selve valgdagen i 1975. ”Etiopia sulter” fikk inn fem millioner kroner denne dagen, ikke minst på grunn av nyhetsdekning med reportasjer i NRK Fjernsynet etter en pressereise til Etiopia, som skildret tørken og sulten på nært hold.
[Tilbake til toppen]
Fra midten av 70-tallet var det flere faktorer som tilsa et naturlig tidsskille i Redd Barna.
Den mest markante faktoren var jordskjelvet i Guatemala, der mer enn 25 000 mennesker omkom og 1,5 millioner mennesker ble hjemløse. Ødeleggelsene var enorme, hele landsbyer ble utslettet. For første gang samarbeidet seks av Redd Barna-landene i forløperen til det som i 1979 ble Redd Barna-alliansen: England, Canada, USA, Danmark og Norge.
1978 ble et merkeår for Redd Barna. For første gang hadde organisasjonen NRKs TV-aksjon. Målsettingen var å skaffe flere midler, å gjøre Redd Barna bedre kjent og å få flere medlemmer og lokalavdelinger. Aksjonen førte til ”et fellesløft av dimensjoner”, og alle mål ble innfridd.
Utover på 1980-tallet ønsket enkelte avdelinger å legge mer vekt på holdningsskapende virksomhet enn på innsamling. Gjennom 1980-åra var det to temaer som dukket opp flere ganger: Ønsket om å gjøre mer for barn i vårt eget land og å følge opp Erklæringen om barnets rettigheter.
[Tilbake til toppen]
1989 markerte en ny retning for Redd Barna. Generalforsamlingen i FN vedtok Konvensjonen om barns rettigheter i november 1989. Redd Barna bestemte å bruke konvensjonen så å si som et arbeidsverktøy.
Det videre arbeidet for barn i Norge var en nysatsing for Redd Barna i 1989. Redd Barna skulle først og fremst ha en talsmannsrolle, målet var å øke barns medvirkning, å arbeide for de mest utsatte grupper av barn: flyktning-, asylsøker- og innvandrerbarn, situasjonen i barnevernet, seksuelle overgrep mot barn, barn med funksjonshemminger, barn og media og barn ved samlivsbrudd.
1995 ble PRESS Redd Barna Ungdom startet. PRESS tilførte organisasjonen ny energi og en ny innstilling som ble karakterisert som en vårløsning i Redd Barna. Deres grunn for å være med i organisasjonen var og er å jobbe aktivt, konkret og handlingsrettet for barns rettigheter.
I 1999 fikk Redd Barna ny logo, Gro Brækken er generalsekretær (fra 1999), Christian Thommessen var styreleder fra 2001-2005. På landsmøtet 2005 ble Borger A. Lenth ny styreleder.
Dessuten: 53 000 faddere bidro med 70 millioner kroner, som utgjorde en firedel av den totale inntekten til organisasjonen, om lag 7 000 personer støttet gjennom Lønnsgiv™ i en avtale med arbeidsgiver om fast trekk i lønna, 33 000 givere bidro jevnlig for å hjelpe barn og 8 700 medlemmer betalte kontingent og samlet inn penger. Til sammen betyr dette at flere enn 100 000 nordmenn var med på å hjelpe over en million barn på fire kontinenter.
[Tilbake til toppen]
Del på Twitter
eller abonner på vårt Nyhetsbrev