Markus Aksland ledet Redd Barnas kontor i Murmansk, Russland i perioden 2005-2007. Han har tidligere jobbet for FNi Kambodsja og Redd Barna på Sri Lanka.  

I Russland jobber Redd Barna blant annet med bekjempelse av vold og seksuelt misbruk, beskyttelse av gatebarn og bedring av forholdene for barn i fengsel.

Redd Barna har i dag prosjekter i byer som Murmansk, Apatity, Arkangelsk, Nikel Sevoromorsk, Monchegorsk og Kandalaksha.

Markus sin blogg er nå avsluttet.

 Engler i snøen 3 

Til deg som har fulgt med på bloggen min vil jeg si takk for følge.

Jeg har sett de første gule bladene på trærne. Etter to år i det russiske nord skal det bli godt å komme seg sørover. Tiden i dette samfunnet preget av den voldsomme overgangen fra noe som var sosialt trygt til noe med individuell frihet som fremdeles ikke er helt klart definert verken for befolkningen eller myndighetene har tatt på. Samfunnet her i Nordvest-Russland preges i dag av mye sosial nød. Samtidig ser man de få russerne som opplever seg selv som svært vellykkede (новый русский nye russere) – men som skaper sine formuer på bekostning av resten av samfunnet.

Redd Barna og andre internasjonale aktører har en viktig rolle å spille i Russland i årene som kommer. Som vaktbikkjer i forhold til individers rettigheter, men også som ressurs i forhold til nyteknkning og alternativ problemløsning.

Noen mener kanskje at problemet i Russland i dag er den skjeve fordelingen av ressursene, snarere enn en mangel på ressurser. Mulig det – men for barna som merker denne omstillingen på eget liv og egne muligheter er dette en uinteressant og abstrakt tanke som ikke gjør situasjonen bedre NÅ!

Husker du forresten englene i snøen som jeg snakket om i vinter?

Engler i snøen er vel kanskje de eneste englene det er plass til i Norge for tiden…

Her i Russland er det annerledes. Alle russiske barn som bekjenner seg til den ortodokse russiske kirken har en skytsengel.

Russisk skytsengel

  Vaffel-jern med utreisetillatelse

Jeg har lenge lurt på hvordan jeg skal få med meg flyttelasset mitt tilbake til Oslo – på enkleste måte. Kontrakten her i Murmansk nærmer seg slutten – så nå måtte jeg finne ut av det. Da jeg kom hit for snart to år siden gjorde jeg en byrakratisk tabbe! Flyttelasset ankom Russland noen dager før meg. Dette resulterte i at jeg måtte søke egen oppholdstillatelse for tingene mine – inklusive vaffeljern og raggsokker!

I ettermiddag skal jeg ut til tollvesenet på flyplassen og få utreisetillatelse for blant annet vaffeljernet og raggsokkene :-)

Heldigvis starter Widerøe flyvninger mellom Kirkenes (KKN) og Murmansk (MMK) om et par ukers tid. Jeg har allerede gjort en god avtale med dem om transportbiten. Skal forresten bli litt rart å fly mellom Murmansk og Kirkenes – det er mange år siden det sist var mulig.

Evgenia Kamenetskaya – en russisk kollega - har allerede tatt over som leder av Redd Barnas arbeid her i Nordvest-Russland. Evgenya er fra Murmansk – og hun kjenner derfor de lokale forholdene svært godt.

www.caprino.no

Ut måneden skal jeg være en slags syvende far i huset. Tittelen i denne perioden er Советник. Sovjetnik betyr rådgiver – og leder tankene inn på en tid som ikke er så veldig svunnen …

Sommerferien er over

Sommerferien er over – og brått var jeg tilbake i den nordvest-russiske virkligheten. Kontoret vårt ligger i en gammel sliten bygning i utkanten av byen – og fra tid til annen har vi en del veldige konkrete problemstillinger som må løses. Vannet forsvant for en uke siden – og her inne sitter vi med ullgenser – sentralfyringa starter jo ikke før gjennomsnittstempraturen i byen har vært lavere enn 8 grader 3 dager i strekk. Når vi sier sentralfyring her i Murmansk mener vi for øvrig akkurat det. Det er byen som setter på fyringa når den tid kommer.

Foreløpig bærer vi vann fra der hvor det er brudd i ledningsnettet – og krysser fingrene og håper at dette ikke skal vare for lenge. Kontoret ligger i 9. etasje – og det ser heldigvis ut som heisen er inne i en stabil periode :-) Ungdommene fra Abram-Mis har kommet seg velberget hjem fra turen til Melbu. Det var en stor opplevelse å komme til Norge. Neste uke skal vi møte ungdommene for å diskutere erfaringene de og vi har gjort i forbindelse med reisen. Det er viktig å lære både av det som gikk bra – og det som ikke gikk fullt så bra.

Med programmet Google Earth (som du kan laste ned gratis fra nettet) kan du ta en nærmere kikk på Murmansk – eller stedet der du bor!

For øvrig – ferien blir raskt et minne – om tre uker skal Redd Barna i Oslo ha planer og budsjetter for 2008 på bordet…
 

God sommer!

Oslo skryter av over 30 grader! Vi har også hatt 30 grader den siste uka – hvis du legger sammen alle gradene :-)

Endelig nærmer sommeren seg her i det polare nord. Det er bare noen snøklatter igjen på toppene – og Murmansk by har slått av sentralfyringen. Det betyr at vi må frem med stillongs og pledd. Innetempraturen synker til litt i overkant av 10 grader. Nå gjelder det å følge med på oppslag på blokka – om sommeren slår de av varmtvannet i noen uker – for nødvendig vedlikeholdsarbeid.

I Abram-Mis forbereder barna seg på reisen til Sommer Melbu. Nylig hadde vi besøk av Bjørn-Richard fra Redd Barnas kontor i Tromsø. Han svarte på spørsmål fra spente barn og bekymrede foreldre.

Det er ikke bare barna fra Abram-Mis som skal på reise nå i sommer. I Murmansk er det lang tradisjon for å reise sørover – mot for eksempel Svartehavet. Offentlig ansatte har 52 dager med ferie – for å kompensere for det tøffe klimaet her oppe i nord. Det er ikke uvanlig å sette seg på toget – vips etter 36 timer er du allerede kommet til Moskva – og med så lange ferier gjør det jo ingenting om det tar noen dager å komme frem.

Når kalenderen viser juni og gradestokken viser +4 varmer det godt med en tur i badstua.

På dette bildet ser du meg sammen med Ole-Fredrik fra Norsk Folkehjelp. Vi er akkurat ferdig med en iskald dukkert i en innsjø – begge iført svært kledelige russiske badstuhatter. Hattene – som er laget av grov filt - er ment å beskytte hodet mot høye tempereaturer – for min del er dette ny lærdom som kommer i seneste laget…

Markus

 Flytte mandag til lørdag?

Det er lørdag 9. juni, og her på Redd Barnas kontor i Russland er det full aktivitet. Myndighetene har nemlig gjort det igjen – flyttet mandag til lørdag

Når det oppstår inneklemte arbeidsdager tar russiske myndigheter et grep – slik at folket får en velfortjent pust i bakken. Tirsdag 12. juni er Russlandsdagen – på denne dagen i 1990 erklærte den russiske nasjonalforsamlingen (dumaen) Russlands suverenitet.

Mandag 11. juni blir dermed en inneklemt arbeidsdag – og flyttes derfor offisielt til lørdag 9.juni :-). Her har norske myndigheter mye å lære!

  Skuffet og redd 

I kveld kommer statsminister Jens Stoltenberg til Murmansk. Programmet for morgendagen er klart er klart – og er fokusert på olje/nærinsgliv. Jeg må innrømmet at jeg er skuffet på vegne av barna i Abram-Mis. Stasministeren skal krysse fjorden sammen med guvernør Jurij Jevdokimov i morgen – ikke for å hilse på barna, men for å se på Reinertsen AS sin produksjon av utstyr til oljeindustrien. Reinertsen AS har kjøpt opp den gamle kaia i Abram-Mis. Jeg er sikker på at fremtiden inneholder muligheter for Reinertsen AS til å vise sitt sosiale engasjement i samarbeid med barna i Abram-Mis og Redd Barna

Overskriften i Aftenposten 1.juni var til å bli litt redd av. I morgen har Bellona presssekonferanse her i Murmansk i forbindelse med faren for en ukontrollert atom-eksplosjon i Andrejevabukta. Om du husker pausestedet Titovka som jeg beskrev for noen uker siden – det ligger faktisk bare 22 kilometer i luftlinje fra Andrejevabukta, mens Murmansk er i overkant av 6 mil unna.

Markus

  Hyl og skrik

I helgen var jeg på team-building med mine russiske kollegaer. I to biler tilbakela vi de 35 milene fra Murmansk til Norges kongekrabbehovedstad Bugøynes. I løpet av helgen ble vi enda litt bedre kjent. Viktige diskusjoner rundt hvordan vi kan organisere arbeidet vårt på en slik måte at vi bidrar til å skape en bedre hverdag for enda flere barn her i Nordvest-Russland sto sentralt på programmet. Men vi rakk også å hygge oss litt.

Og når russerne skal hygge seg - da snakker vi om “banja” – eller sauna.

Mens svetten driver og den varme dampen slår mot deg som en vegg hver gang noen kaster på en øse til med vann – kan man snakke om det meste. En flott tradisjon. Toppen nås med de iskalde avrivningene innimellom. For russerne fra Murmansk er det en stor opplevelse å kunne komme helt ned til sjøen – her i Murmansk er jo kystlinjen kontrollert av det militæret.

Alexander (Sasha) på vei opp etter en IS-kald dukkert

Så med hyl og skrik og blendet av en lav midnattssol løp vi utover sandstranden foran Jäämeren sauna – før vi kastet oss i bølgene – overbevist om at det iskalde vannet fra Barentshavet ville ta livet av oss der og da! Men så føler man seg ekstra levende etterpå, da!

Markus

Midnattsol :-(

Så er den her igjen – den forferdelige midnattsola!

Rullegardinen er montert på plass– men lyset siver inn allikevel. Så nå er det til å grave i skapet for å finne nattmasken jeg fikk på et eller annet flyselskap for noen år siden. Av erfaring er ikke det nok heller – jeg trenger svarte søppelsekker og bred tape.

For tiden jobber vi med å legge siste hånd på en plakat som skal henge på alle bussene i byen neste uke – i anledning av markeringen av Verdensbarnedagen 1. juni.

Budskapet er klart – nei til fyll – ja til kjærlighet. På russisk rimer det og blir riktig bra!

 

I Melbu jobber de med forberedelser til sommerens festival – og til å ta i mot besøkende ungdommer fra Abram-Mis/Murmansk.

Murmansk (15. mai 2007)

På sommerdekk til Apatity        (15. mai 2007)

Ungdommer fra Murmansk          (11. mai 2007)

Hei.. i dag var det noen fra redd barna på skolen vår... :P de snakket om Murmansk og viste oss en fil der i fra.. også skal noen ungdommer fra Murmansk komme hit i sommer.. :O Han ene mammen sa at vi måtte skrive til deg for da ble du gla xD Hilsen meg :D

Hei på deg,

Dumt at du ikke sier hva du heter! Etter beskrivelsen din å dømme er det Melbu-festivalen du snakker om. Der skal barn fra bydelen Abram-Mis være med – og filmen du har sett er filmen barna i Abram-Mis lagde når vi hadde medlemsmøte der i september i fjor. Ha fin tid til på sommer-Melbu sammen med de russiske ungdommene.

Hilsen Markus

Seiersdagen 9. mai 1945

I dag er det helligdag i Russland.

9. mai 1945 markerer slutten på det som her i landet omtales som den store fedrelandskrigen – seieren over de tyske fascistene. Her i Murmansk arrangeres det både tog opp til statuen av Aljosa med utenlandske veteraner fra Murmansk-konvoiene og folkemøte på femhjørneplassen.

Statuen av Aljosa FOTO: www.norden.org

Russerne led store tap under den store fedrelandskrigen (2. verdenskrig). Minst 26 millioner døde – én million bare ved Stalingrad. Hvor mange av de døde som ikke var soldater, men barn, er vanskelig å finne ut! Redd Barnas grunnlegger Eglantyne Jebb (1876-1928) sa at alle kriger er mot barn.

Tenk på det!

Visst skal våren komme

Vil så gjerne hjelpe

Jeg har lest mye om forholdene i Nikel, og har så lyst til å gjøre noe for å hjelpe i alle fall noen barn. Jeg har reist en del rundt i verden, og sett mange triste barneøyne og ensomme små skikkelser. Etter at jeg selv ble mamma, klarer jeg ikke å slippe disse innykkene, og vil så gjerne hjelpe.

Hvordan ser du på mulighetene for at jeg kan starte et barnehjem i Nikel? Hvordan mener du myndighetene ville stille seg? Kunne jeg samabeide med lokale folk? Jeg kan ikke selv bo der og drive det daglig, men kan stille økonomisk og praktisk opp, om jeg kan samarbeide med for eksempel dere? Mange spørsmål dette, og sikkert urealistisk, tenker vel du... Skjønner det, men jeg er helt seriøs når det gjelder dette ønsket og disse planene.

MVH

Tina

Hei Tina,

Jeg skjønner at forholdene for utsatte barn i Nikel engasjerer deg! Tror imidlertid ikke det er noen god idé at du starter opp et barnehjem!

For det første er det russiske myndigheter som har ansvaret for tiltak i forhold til barn i Russland, også i Nikel.

For det andre er barnehjem i utgangspunkt et dårlig alternativ for barna. I de fleste tilfeller er det viktig å sette inn tiltak som gjør dem i stand til å leve sammen med egen familie. Om det viser seg å ikke være mulig, er et fosterhjem langt å foretrekke fremfor å plassere unger på institusjon.

Tror det er viktig at du går i deg selv – og tenker realistisk gjennom hva du egentlig prøver å oppnå. Dette handler kanskje i bunn og grunn mer om deg enn ungene i Nikel. Du bidrar sannsynlig aller best ved å bidra til at Redd Barna fortsetter arbeidet med å styrke russiske samarbeidspartnere til å løse disse problemstillingene på en helhetlig og god måte.

Hilsen Markus

 Russisk rulett á la Redd Barna

 Heisann Markus:-)

(10. april 2007)

 Fra Afrika til Drammen

(29. mars 2007)

 Stravo!

(29. mars 2007)

 Påskehilsen fra nord

(27. mars 2007)

Her jeg sitter på kontoret en mandag – med muskelsmerter fra nakken og ned etter 20 kilometer på bakglatte ski, skjønner jeg at fjellvettregel nummer en er veldig viktig, Legg ikke ut på langtur uten trening. Nummer to er også viktig – men forutsetter at du faktisk vet hvor du går. Det finnes et nettverk av ganske preparerte løyper øst for byen – men merkingen er annerledes enn i Oslo.

Værmeldingen hadde vi fått med oss på NRK Nordnytt – Øst-Finnmark og Murmansk har stort sett det samme været. Etter å ha gått opp noen bratte kneiker på ekstremt bakglatte ski – og lært at russere skriker like desperat som nordmenn når de kommer susende nedover og du er litt treg til å flytte deg - trodde vi at løypa vi fulgte var enveiskjørt den andre veien – etter trafikken å dømme – men vi fant en gammel kar som så ut som han hadde vært på tur før – og som så megetsigende på oss og sa ‘Go forward’.

I god norsk stil hadde vi pakket med oss sekk med sjokolade, litt og drikke og ekstra genser. Ullvang både oppe og nede skulle også bidra til at vi skulle være rustet mot uvær og kulde. Stor var overraskelsen når vi så hvordan de lokale hardhausene var kledd i sporet.

Kompass hadde vi med – men noe detaljert kart over området er ikke å få tak i – av sikkerhetsmessige årsaker regner jeg med :-) Vi hadde derfor ingen aning om hvor lang løypa vi gikk var – så det var ikke mulig å vite om vi ved å snu hadde funnet en kortere vei tilbake til bilen…Det med å grave seg ned i snøen kan gjøres på mange måter – den mest komfortable finner du kanskje i Kirkenes?

Etter strabasene i løypa har jeg funnet ut hva klister heter på russisk. Det heter KLISTR. 

Privjet!

                                                                    (20. mars 2007)

Privjet!

Takk for spennende blogg, jeg er stadig innom for å lese siste nytt fra Murmansk :-D Jeg lurer på, er våren kommet til Murmansk nå??? Eller har du fortsatt masse snø og muligheten til å lage engler i snøen :)

Hva er det fineste med å bo i Murmansk? Og hva vil du anbefale meg å se & gjøre der hvis jeg skal dra dit på ferie?

Nysgjerrigper

Privjet (russisk ‘hei’)!

Hyggelig at du følgr med på bloggen. Våren er nok ikke kommet til Murmansk riktig enda – ihverfall ikke sånn som jeg er vant til det fra Østlandet. I fjor skrapte jeg is av bilruta i midten av mai. Men lyset er kommet tilbake for fullt. Dagene er lengre her enn på sørligere breddegrader – og vi må henge i – for mot slutten av mai skal jo midnattsola være på plass igjen. Det fineste med å bo i Murmansk er å bo så tett på den polare naturen – været skifter brått – og det er mye av det! Det som trekker turister til Murmansk by er muligens en nostalgi for den heltmodige rollen byen spilte under 2. verdenskrig i kampen mot nazistene. Når det gjelder Kola-øya så finnes her både noen av de mest forurensede områdene i denne delen av verden (les: Nikel) og noe av den aller villeste, reneste og uberørte naturen. Så her er de mye friluftsliv å by på. God tur!

Hilsen Markus

Med saus i lomma

                                                                    (20. mars 2007)

Det er ikke mer enn snaue 25 mil fra Murmansk til Kirkenes – og handel over grensen har vært viktig siden 1740. Om jeg starter fra Murmansk klokka 7 en lørdag morgen er jeg, takket være to timers tidsforskjell, i Kirkenes klokka 9 – når butikkene åpner. Det vil si – hvis pausen på "veikroa" på Titovka ikke blir for lang.

Titovka er et sted som ligger omtrent halvveis. Her har de skjøtet sammen noen brakker – og kan tilby piroger, vodka og skiver med skinke eller røkelaks - 24 timer i døgnet. Det viktigste er imidlertid ikke menyen – men de sanitære fasilitetene :-) 
 
For å demme opp for handelslekkasje til nabolandene – og særlig Kina – har russiske myndigheter nylig innført strenge tollregler. Man kan for tiden ikke ha med seg varer over grensen mer enn en gang i måneden. På Storskog (Borisoglebsk) grense gjennomlyses bagasjen – inkludert handleposene fra Kirkenes. Kroppen blir imidlertid ikke gjennomlyst – så jeg må innrømme at det hender jeg smugler litt mat på kroppen – litt krydder og et par poser wok-saus på innerlomma gjør det lettere for en wokefrelst nordmann i den barske russiske virkligheten.

Klart vi følger deg hjem!

                                                                    (16. mars 2007)

Spørsmål til Markus

                                                                    (12. mars 2007)

Hei.

Jeg er født i Russland men flyttet til Norge da jeg var 16 , og har bodd her snart 13 år. Født faktisk i Murmansk. Er det noe jeg kan hjelpe deres organisasjon med, i forbindelse med min språkkkunnskap ?? Jeg reiser til Russland hver annet år og har selv en datter på 8. Har lenge hatt lyst å gjøre noe jeg virkelig kan noe om. Hvilken kompetanse trenger man og hvor skal jeg henvende meg??

Katinka

Hei Katinka,

Hyggelig at du leser bloggen fra Murmansk :-)

Her på kontoret jobber det ni russere pluss meg – og en av russerne er oversetter. Så vi trenger nok ikke noe hjelp når det gjelder språk – selv om mine russisk-kunnskaper ikke er noe å skryte av.

Hyggelig at du ønsker å engasjere deg – kanskje det finnes ett lokal lag av Redd Barna der du bor. Medlemmene i Region Nord (Finnmark, Troms og Nordland) har et særlig engasjement i forhold til arbeidet vi driver her i Russland.

Hilsen Markus

Russisk kapitalisme og klassisk betinging 

                                                                    (12. mars 2007)

Som dere vet går Russland gjennom en kraftig omstilling etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning. De frie markedskrefter og kapitalismen rår. Mange av de som ble fanget opp av sosiale tiltak i "gamle dager" – får liten eller ingen hjelp i dag. Det er barskt for hele samfunnet og omstille seg – og hardest går det utover barna.

Ivan Petrovich Pavlov var en russisk forsker som er berømt for sitt arbeid med såkalt klassisk betinging – han fikk hunder til å sikle ved å ringe med klokker – fordi de forbandt klokkene med mat.

På lørdag hadde vi en pavlovsk opplevelse. Jeg hadde besøk av min kusine Britt – og vi var ute og handlet litt russiske suvenirer. Britt stakk VISA-kortet inn i en minibank. Jeg var opptatt med noe annet – men hørte plutselig et skrik – og stemmen kunne være hennes. Jeg snudde meg rundt – og observerte henne når hun skrek for andre gang – og hoppet liksom bakover fra minibanken! Problemet var at maskinen spurte ’Do you want to do another transaction?’ – og når Britt trykket på knotten for å si ’Njet’ – så ga maskinen henne et elektrisk støt!

Dette må jo være klassisk russiske psykologi satt i system – for å fremme kapitalisme og mange transaksjoner :-)

P.S. Det var ett viktig poeng som jeg glemte i bloggen 8.mars – det er ikke bare parolene som mangler – selve toget mangler også…

8. mars - dagen derpå?                 

(8. mars 2007)

Kvinnedagen i Murmansk – ingen lyder høres i blokka eller ute på gata, enda klokka er fem på åtte en torsdag morgen! Naboene hviler ut etter feiringen av dagen – en fest som startet etter arbeidstid i går, 7.mars. Kvinnedagen er rett og slett offentlig fridag her i Russland.

I utgangspunktet tenkte jeg at denne dagen ville bety store demonstrasjoner med sterke paroler om at DET ER UAKSEPTABELT AT ANTALLET HJEMLØSE BARN I RUSSLAND ER HØYERE ENN ETTER 2. VERDENSKRIG -  og at forholdene må legges til rette for at barn kan vokse opp med mor og far. En annen parole kunne være: KVINNER ER LIKE STERKE SOM MENN – OG KREVER LIKE LANG ARBEIDSDAG! I følge arbeidslovene her nord er det slik at kvinner formelt sett har kortere arbeidsdag enn menn… VERN OM VÅRE DØTRE - STOPP SEX-TURISTENE FRA FINNMARK er også en parole som glimrer ved sitt fravær.

Russland er gammeldags når det gjelder kvinnesynet. I holdninger og meninger føler jeg meg ofte hensatt til min egen barndom på 60-tallet. Sett med norske øyne er mennene her i Russland overdrevent maskuline og kvinnene overdrevent feminine.

Til søndag er det regionalvalg i 14 av Russlands regioner – inkludert Murmansk region (Kola-halvøya). Byen er full av plakater for de ulike politiske partiene, med bilder av de viktigste kandidatene. Så vidt jeg kan se – dessverre bare middelaldrene menn!

I god russisk tradisjon vil jeg derfor avslutte med et 8. mars-kort til kvinner og jenter på denne dagen. Jeg må innrømme at jeg ikke har vært ute i butikken og kjøpt et - men legger ved et jeg fant blant materiell i forkant av søndagens valg. Så her har dere han igjen – mannen som virkelig fikk oss til å lure på om russiske politikere var riktig vel bevart for noen år siden – Vladimir Sjirinovsky. Han lever fremdeles – og er fremdeles like gal.  I anledning valget på søndag benytter han anledningen til ønske russiske damer en fin 8. mars :-)

Abram-Mis

(2. mars 2007)

Hilsen Markus

Klær?

(28. februar 2007)

Hilsen Markus

De er jo voksne!

(27. februar 2007)

Det er tirsdagskveld – og jeg er kommet hjem etter et fint møte med barna i Abram-Mis. Jeg har tatt av meg alle lagene med ull - problemet her jeg bor er ikke at jeg fryser på vinterstid – snarere tvert om. Her er det sentralfyr i ordets rette forstand – og varmen som går i veggene kan ikke reguleres. Jeg lufter for å dempe inne-temperaturen – men det er vanskelig å få temperaturen under +23 :-) Problemet gjenspeiler seg på badet. Varmtvannet er for varmt – og det er dårlig trykk på kaldtvannet – resultatet kan fort bli en litt for varm dusj om morgen. Sann mine ord – du våkner like fort av en ekstra varm dusj som av en kald dusj!

På den andre siden av fjorden – i Abram-Mis - er det kaldt. Men dialogen med barna varmer. De mener at det første vi bør prøve å få til er et eget lekerom på samfunnshuset for de minste barna. Samfunnshuset “Mayak” eies av kulturkomiteen. Da det var nybygd i 1965 var det et imponerende fyrtårn (russisk: Mayak) for sovjetisk kulturpolitikk. I dag er det ganske falleferdig, men allikevel et flott utgangspunkt for aktiviteter i den lille og isolerte bydelen. Resten av byen ligger på den andre siden av Kola-fjorden.

Neste møte med barna i Abram-Mis er om en drøy uke. Det blir spennende hvordan samarbeidet utvikler seg videre. Det viktigste er at barna har en reell innflytelse på retningen prosjektet skal ta – slik at barns deltagelse ikke blir noe som vi voksne bare snakker om. Ingrid – en ung norsk jente med erfaring fra Redd Barnas ungdomsarbeid i Norge – og for tiden russisk-student i Murmansk – kommer til å bli med på det neste møtet med barna i Abram-Mis – og hjelpe oss med ung medvirkning.

For øvrig – jeg spurte barna til råds om dette med engler snøen. De vet hva engler i snøen er – og av de 20 som deltok på møtet var det ingen som ikke hadde gjort det. Når jeg spurte om hva som kunne være årsaken til at de voksne russerne jeg har spurt ikke vet hva engler i sneen er sa Anastasia (14) at ’De er vel ikke noe vanskelig å skjønne – de er jo voksne!’

Herved – en oppfordring til alle voksne – ikke glem hva engler i sneen er…

Nikel i -30

Snøen går

(21. februar 2007)

Hei igjen:-) Lovet at jeg skulle komme tilbake med rapport om mulige russiske engler i sneen i dag. Møtet med barna i Abram-Mis ble dessverre utsatt til neste uke – så da har vi ingen annen mulighet enn å vente noen dager …

Forøvrig – når det snør i Russland sier man at snøen går – og snø heter SNJEG.

Russisk er komplisert – og jeg er så opptatt med å jobbe at jeg ikke får så mye tid til grammatikk og pugging av verb. Regner med at dama i kjøttdisken synes jeg er ganske uhøflig når jeg sier ‘vil ha kylling’ – men prøver å smile bredt for å bøte på den noe uvørne måten å snakke på!

Engler i sneen 2

(20. februar 2007)

Jobber fremdeles med rapporteringen – er ørlite forsinket etter at batteriet på bilen min frøs til is i Kirkenes i -31. Men har allikvel to ting jeg bare må fortelle. På lørdag 17. februar prøvde 8911 amerikanere i Nord Dakota å sette ny rekord i snø-engle-laging.

Se selv:-)

Under morgenkaffen i dag fant jeg ut at russerne her på kontoret aldri har hørt om å lage engler i sneen!

I morgen skal vi på besøk til barna i Abram-Mis igjen. Sammen med Redd Barna medlemmer i Nordland, Troms og Finnmark (og fra den nord-svenske byen Luleå) jobber barna i Abram-Mis og vi med å lage et prosjekt som tar utgangspunkt i hva barna selv mener om hva som kan gjøres i bydelen deres for at det skal bli bedre å vokse opp der. Jeg har tenkt til å benytte anledningen til å finne ut mer om mulige russiske engler i sneen.

Kommer tilbake i morgen med rapport!

Engler i sneen

(12. februar 2007)

I dag skinner solen fra en skyfri arktisk himmel – og det er ikke så alfor kaldt. En fin dag for en skitur eller for å lage engler i sneen. Men det som er aller viktigst akkurat nå er å ferdigstille rapporter. Redd Barna sitt hovedkontor i Oslo står høyt opp på listen – mesteparten av finansieringen til prosjektene våre her i Nordvest-Russland kommer nemlig fra Redd Barnas faddere.

Men det er også andre bidragsytere som gjør sitt til at vi kan fortsette den viktige jobben for utsatte grupper barn her i nord. Barentssekretariatet, med hovedkontor i Kirkenes, bidrar til finansieringen av mange av gatebarnprosjektene våre. Fra Helse- og Omsorgsdepartemetet har vi mottatt penger til arbeidet i forhold til vold og seksuelle overgrep. Nordisk Ministerråd i København har vært en viktig bidragsyter i forhold til flere av de områdene vi jobber på.

Så jeg trekker for gardinene – lager meg en ny kopp afrikansk rooibos te og fokuserer på å skrive rapporter til alle de som jo på mange måter er de egentlige englene i sneen – de som gjør det mulig for oss å bidra til at de aller mest utsatte barna får det bedre.  

Fredagstanker rundt resirkulering

(9. februar 2007)

Endelig fredag! Norge puster ut og handler inn! Etter å ha stått på i et hektisk arbeidsliv hele uka koser vi oss med litt ekstra. Vi er vel ganske like på begge sider av grensa når det gjelder ønsket om å skille hverdag og helg fra hverandre. For noen er det nok enklere.

Jeg i bor i 3dje etasje i en ni-etasjers blokk av type M93 – en ganske moderne blokk fra slutten av Sovjet-tiden med sentralfyr innmurt i veggene. Når det er en skikkelig kald dag stiller jeg meg bare helt inntil veggen – og kjenner at varmen setter seg :-)

Utenfor blokka der jeg bor, ved siden av lekeplassen, står det søppelcontainere uten lokk. Her ender alt som folk kaster ned i søppelsjakta. Her ender også alt annet folk ønsker å kvitte seg med. Det er i helgene at ordet resirkulering får et sterkt og tydelig innhold for meg – for da tar jeg mer del i livet i lokalmiljøet. Resten av uka er jeg jo ganske travelt opptatt med å redde barn.

Utenfor blokka der jeg bor.

Som en kikker kan jeg observere hvordan det hele går til. Gjennom dagen er det mange som stopper ved containerne for å se om de kan finne noe å selge videre, spise eller ha på seg. En dag så jeg en fyr som fant seg et skikkelig måltid i containeren – jeg satt på kjøkkenet og koste meg med lørdagsfrokost – og ville åpne vinduet og rope ned til ham at – vent litt – du kan få noe av overfloden min. Men innen jeg hadde klart å åpne vinduene – det er 3 utenpå hverandre – og de kan bare åpnes med en spesiell nøkkel – var han gått videre. Lett å sette kosen i halsen!

En fascinerende del av resirkuleringen handler om litt større ting – for eksempel hvis noen setter ut en gammel komfyr. I løpet av et par dager er den borte – som om den har et eget liv – men det som skjer er at folk forsyner seg med det de trenger – en samler kanskje ledninger – en annen trenger glasset i stekeovnsvinduet.

Observasjonene mine blir konkrete uttrykk for det som er den store utfordringen her i Nordvest-Russland. Gapet mellom fattig og rik øker – og selv om olje og gass fra Stochman-feltet kanskje vil skape noen nye jobber her i Murmansk på sikt – er dette ikke jobber for de som allerede har falt utenfor.

Første hilsen fra Murmansk

(6. februar 2007)

Jeg heter Markus Aksland – og er i slutten av førtiårene. Fra kontoret vårt i Murmansk jobber jeg tett sammen med ni russiske kollegaer. Vi samarbeider med lokale partnere over hele Kola-halvøya – og i Arkangelsk på den andre siden av Kvitsjøen.

Her er jeg

Du vet kanskje ikke noe særlig om denne delen av verden – ihvertfall ikke om du bor sør i Norge. I så fall er du der jeg var da jeg flyttet opp hit høsten 2005.

Jeg har arbeidet for Redd Barna i mange år – og trives veldig godt med å jobbe veldig konkret for at barn skal få en rettferdig sjanse – uansett hvor ille utgangspunktet er. Tidligere har jeg bodd både i Sri Lanka og Kambodsja – steder hvor du ser for deg palmer, rismarker og mennesker som smiler og er svært imøtekommende. Russland er ikke sånn! Her er det mørkt og kaldt – og smilet sitter langt inne! Men når smilet først løsner er det både bredt og hjertelig :-)

Avstanden til Norge er fasinerende kort – på under 3 timer (OK – det hender jeg kjører litt fort...) er jeg på Storskog grense. Avstanden til Norge er begredelig stor – grensen blir en grense mellom rik og fattig – med norsk optimisme og økonomisk vekst på den ene siden – og med russisk pessimisme og stadig økende sosiale forskjeller på den andre siden.