Retten til en god lærer

Denne uken arrangerer GCE den årlige ”Global Action Week”, som mobiliserer hundre tusener av elever, lærere og foreldre over hele verden med den hensikt å skaffe alle barn utdanning av god kvalitet. Slagordet i år er: Alle barn trenger en lærer. Læreren er den viktigste betingelsen for utdanningskvalitet.

Både rike og fattige land sliter

Alarmerende tall fra alle kanter av verden viser dårlig utbytte av utdanningen. I Malawi kan bare én av hundre lese tilfredsstillende etter 6. klasse og i Zambia er det én av tjue. Dessverre er det vanlig at kun halvparten kan lese etter endt skolegang. Kunnskapene i matematikk er like dårlige. Dette gjelder ikke bare afrikanske land, i Latin-Amerika er resultatene tilsvarende. Situasjonen er alvorlig og det er fort gjort å skylde på læreren.

I utviklingsland erfarer lærere og lærernes organisasjoner ofte at de får skylden for det dårlige læringsutbyttet.

Redd Barna ønsker et sterkere fokus på betydningen av en god og velkvalifisert lærer og alle barns rett og mulighet til å utvikle sitt potensial og til å lære. Kvalifiserte lærere bidrar til å øke kvaliteten i utdanningen.  Å satse på utdanning er den beste investeringen i sosial og økonomisk utvikling for den enkelte og for samfunnet. Det gjelder i verdens fattige land så vel som i Norge. 

Kvalitet i utdanningen er ikke bare et u-landsproblem. I USA og England er det publisert undersøkelser som viser at opptil hver femte elev ikke klarer å tilegne seg det de skal og ender opp som funksjonelle analfabeter. I Norge snakkes det om én av ti eller én av åtte. Det opptar oss alle.

Utdanning blir for ofte en salderingspost

Det fins bred forskningsmessig dokumentasjon på hvor viktig læreren er for kvaliteten på utdanningen. Kvalitet handler ikke bare om å lære eleven lesing, skriving og regning. Det er også viktig å lære å beherske det livet man skal leve og å kunne delta aktivt i samfunnet. Verdier som demokrati og menneskerettigheter må det ikke bare undervises i, men det må prege hele opplæringen. Det krever at lærerne har gode pedagogiske kunnskaper og yrkesetisk bevissthet. God lærerutdanning er viktig i Norge og i alle andre land.

I mange land i sør er dessverre utdanning blitt en salderingspost. Lærerutdanningen er blitt kortet ned, utdanningskrav til lærerne er redusert og ansettelsesvilkårene forverret.

I Etiopia er allmennlærerutdanningen redusert fra to til ett år. Lærere ansatt på korttidskontrakter er billigere og ikke beskyttet av regler som hindrer oppsigelse på dagen. Overfylte klasser, noen steder 100 elever eller flere, og lærere med dårlig eller ingen utdanning – eller ingen lærer i det hele tatt – er situasjonen altfor mange steder.

I Laos tjente en lærer for få år tilbake 24 dollar per måned, i Etiopia ligger lønna på rundt 400 kroner. Dette kan man ikke leve av. Lærere som gjennom sine fagforeninger arbeider for å forbedre sine arbeidsvilkår, og dermed mulighetene til å gi barn bedre utdanning, blir i enkelte land forfulgt og satt i fengsel. Noen ofrer til og med livet for dette.

I Afrika dør mange lærere av Aids og blir ikke uten videre erstattet. Slik var det blant annet i Zambia i 2002-2005, inntil Nederland besluttet å legge mer bistandspenger i utdanningsbudsjettet i landet. Problemet har flere årsaker.

Press fra rike land skaper problemer

Én av årsakene er Verdensbankens politikk som krever at de fattigste landene i sør skjærer ned offentlige budsjetter for å oppnå gjeldslette, eller nye lån. Når 80-90 % av utdanningsbudsjettet går til lærerlønninger er det lett å ty til ufaglærte, som kan avspises med lavere lønn. Vi ser tendenser også i Norge til at godt kvalifiserte lærere har vansker med å få jobb – de er for dyre for skolene.

I Norge diskuterer vi hva slags finansiering som skal følge familier med barn under skolealder. Men dette handler om mer enn penger: Det er påvist en positiv sammenheng mellom opplæring i førskolealder og livslang læring. Det samme gjelder også i andre deler av verden.

Norge satser på utdanning i bistandsarbeidet og er blant de ”flinkeste i klassen” på dette området. Det er bra, men det er ikke nok. Det er rett og slett for få land som bidrar positivt til å nå EFA-målene (Education For All). De fattige landene må sikres mulighet til å utvikle egen kompetanse, både i bredden og når det gjelder spisskompetanse. Det holder ikke at alle barn kan lese, skrive og regne. Fattigdommen blir ikke utryddet av det. I det 21. århundret krever den globaliserte verden solide kunnskaper og relevant erfaring. Hva det innebærer vet landene best selv.

Press fra rike land og finansinstitusjoner om å redusere offentlige utgifter er ikke veien å gå for å nå målet ”utdanning for alle”.  GCE-nettverket i Norge vil følge nøye med på hvordan den rød-grønne regjeringen håndterer utdanningsfeltet i sitt utviklingsarbeid.  Fram til 2015 skal ytterligere 100 millioner barn begynne på skolen. Barnas læring må tilrettelegges av utdannete lærere.

Barn har rett til utdanning

Barnekonvensjonen slår fast at det er staten som har ansvar for å tilby god, gratis og obligatorisk offentlig utdanning; dette må på plass i alle land. Hvordan vil regjeringen bidra til å sikre utdanningsbudsjettene i samarbeidsland slik at de offentlige myndighetene klarer å innfri alle barns rett til utdanning? 

Kronikken sto på trykk i Klassekampen 24.04.2006

I Norge deltar seks organisasjoner i Global Campaign for Education:

Redd Barna, UNICEF, Den norske UNESCO-kommisjonen,

Skolenes landsforbund og Utdanningsforbundet

Les mer

• Artikler om Redd Barnas arbeid med utdanning
• Besøk Global Campaign for Education's hjemmeside